Bør vi slutte med olje og gass? Spørsmålet deler Norge, hvis parlamentsvalg avholdes mandag 13. september. Han var også i sentrum av kampanjen. De to hovedpartiene, de konservative til nåværende statsminister Erna Solberg, samt arbeiderpartiene til hennes sannsynlige etterfølger, Jonas Gahr Støre, er motstandere av dette. Men MDG-miljøvernere oppfordrer tvert imot til en rask exit og i alle fall en umiddelbar stans av ny leting.

→ VEDLIKEHOLD. Nord Stream: «Tyskland vil bli et energiknutepunkt, men avhengigheten av russisk gass øker»

Norge er i dag den viktigste oljeprodusenten i Vest-Europa, men forekomstene har vært i tilbakegang i rundt tjue år. Landet okkuperer nå bare de 15^min verdensrangering, med bare 2% av produksjonen. Når det gjelder gass, er situasjonen imidlertid annerledes. Norge er den syvende største gassprodusenten i verden og den tredje største eksportøren, bak Russland og Qatar. Fremfor alt dekker den mellom 20 og 25 % av europeiske behov. Dette viser at problemstillingen følges nøye i EU, hvor frykten for å måtte være enda mer avhengig av russisk gass fortsatt er veldig sterk. I 2019 var Norge Frankrikes første leverandør, med 36 % av gassvolumet.

14 % av BNP og 40 % av eksporten

I flere tiår har hydrokarbonsektoren vært landets økonomiske motor. I dag representerer den 14 % av BNP, mer enn 40 % av eksporten og rundt 160 000 direkte arbeidsplasser. Det er opphavet til den komfortable levestandarden i dette landet med 5,4 millioner innbyggere. Det er derfor vanskelig å skille seg fra denne livrenten. Det er også det som gjorde at Norge kunne satse tungt på fornybar energi eller gjøre landet til verdensmester i elbiler, takket være generøse subsidier.

I desember 2020 stadfestet Norges Høyesterett regjeringens vedtak om å gi nye letelisenser i Barentshavet i Arktis. Dermed dømte høyesterett frivillige organisasjoner som mente at dette var i strid med klimaforpliktelsene Norge har gitt som en del av Paris-avtalen. Ifølge en undersøkelse publisert 20. august er det kun 35 % av nordmenn som går inn for å stoppe hydrokarbonletingen.

Et suverent fond for å forberede seg på fremtiden

Forsiktig, kongeriket har likevel klart å etablere det største suverene fondet i verden takket være olje- og gassinntekter. En måte å sikre en fremtid for landet når det har brukt opp sine forekomster. Så langt har valget vist seg å være ganske riktig. Ved utgangen av juni utgjorde verdien av fondet 1.117 millioner euro, en gevinst på 100 milliarder siden begynnelsen av året, særlig takket være investeringene i amerikanske teknologiaksjer, som Apple og Google.

Fondet er tilstede i nesten 9000 selskaper. Det har blitt en av verdens ledende investorer, og kontrollerer 1,5 % av verdens børsverdi. Men ikke uten en viss schizofreni. Født takket være hydrokarboner, legger fondet et økende press for å stille etiske, klimatiske og sosiale krav til selskapene det er aksjonær i.