Beboerne merker at de blir presset inn i armene til privatmedisin og privat utdanning. EPA-Elta bilde.

Statistikk viser at stadig flere helse- og utdanningstjenester er pålitelige for markedet: Antall private barnehager og skoler vokser, og befolkningens egenbetaling for medisinske tjenester øker også. Sosialdemokratene spurte de tre ekspertene om dette utgjør en risiko.

Økonom prof. Romas Lazutka understreket først og fremst at det ikke er noen offentlig snakk om at privatisering sprer seg ikke bare i private skoler, men også i offentlige skoler. Fordi noen offentlige skoler har lov til å samle barn ikke i henhold til deres bosted, men de beste. Han understreket også at privat sektor i utdanning er praktisk talt uregulert, bortsett fra at det i alle fall utarbeides felles statlige utdanningsprogrammer. Og intervensjon må til, slik det for eksempel er i matsektoren. Professoren la merke til at gründere absolutt ikke ville angi sammensetningen av mat på matpakkene dersom myndighetene ikke forpliktet, kafeer ville selge alkohol når som helst hvis myndighetene ikke grep inn, og utdanning mangler den intervensjonen.

R. Lazutka understreket at private skoler ikke er onde i seg selv. For eksempel, ifølge OECD, studerer til og med 95 prosent av de amerikanske 15-åringene i private skoler, i Irland og Nederland er det en tredjedel hver. De er imidlertid regulert.

– Det er ikke lov å ta penger fra både staten og foreldre som Austea Landsbergiene, la eksperten til.

Professor Gediminas Karoblis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sa at det kun er lov å etablere alternativ pedagogikk og trossamfunnsskoler i Norge. Systemet er konservativt og solidarisk – skolene har et tak på hvor mye penger de kan ta fra foreldrene, så de tar mer enn dobbelt så mye som i Litauen, selv om nordmenn kunne betale mer. Og loven forbyr utdanningsinstitusjoner å rangeres – slik introduseres ideen om at den beste skolen er den som er nærmest hjemmet. Ifølge professoren er det i prinsippet slik.

«Det største problemet i Litauen er jakten på profitt. Staten tillater det ikke bare, men oppmuntrer det også,» sa G. Karoblis, og uttrykte sin overraskelse over at det på enkelte litauiske skoler kun undervises i engelsk fra femte klasse. Han uttrykte også ideen om at det er slik arbeidsstyrken for utenlandske selskaper er utformet.

R. Lazutka la til at, ifølge OECD, har private skoler bedre elevprestasjoner bare fordi de velger ut de beste barna. Og foreldre betaler også for det. G. Karoblis spesifiserte det også fordi det er mye mindre klasser enn i statlige skoler.

Familielege, professor ved universitetet i Vilnius Vytautas Kasiulevičius snakket om sitt felt. Ifølge ham er den største utfordringen mangelfull finansiering av den offentlige helsesektoren: der det ikke er tilstrekkelig offentlig sektor, dukker privat sektor opp, folk vil betale penger fordi de ikke får gratis tjenester. Ifølge ham er i gjennomsnitt 9,5 prosent av EU bevilget til helsetjenester. BNP, i Litauen – bare 7,5%, men mer enn 1,5% av det. brakt av pasientene selv. Derfor er Litauen kjent i hele EU for sine enorme pasientpremier for tjenester. Når finansieringen er utilstrekkelig, blir de beste spesialistene i økende grad «fanget» av privat sektor, og da står vi overfor problemet med hvordan vi skal sikre offentlige tjenester av høy kvalitet.