«Offentlig hjelp til pressen må ikke en dag påvirke politikken»

Den dårlige representasjonen av presseeiere, fraværet av et rundebord om finansieringen av mediene (avgjørende når vi vet at den franske dagspressen utelukkende eies av milliardærer) er kjernen i spørsmålene som reises av Statens General of Information, som startet sitt arbeid 3. oktober. Som kraften til digitale plattformer eller trusselen om at pressen blir underlagt tilsyn under nyvalg. Christophe Deloire, generaldelegat for General Information States og også generaldirektør for Reporters Without Borders (RSF), forklarer også fraværet av representanter for uavhengige nettsteder som f.eks. Halv del som det faktum at det ikke er noen rundbordskonferanse om redigering, et vesentlig bidrag til informasjon.

I 2008, da Nicolas Sarkozy innviet pressens generalstater, stolte han hovedsakelig på franske pressegrupper, noe som ikke lenger er tilfelle i dag når vi ser på sammensetningen av gruppene til generalstatene for informasjon. [dans lesquels on retrouve, entre autres, l’ex-présidente de la CNIL, une politologue, une professeure de droit public, …]. Hvordan forklarer du det?

Refleksjonsfeltet er ikke det samme som generalstatene i den skrevne pressen på Nicolas Sarkozys tid. På den tiden drev jeg en journalistskole. [le Centre de formation des journalistes, CFJ] og jeg la merke til at presseansvarlige var dominerende. Disse generalstatene førte til opprettelsen av online presseutgiverstatus, men resultatene var for få. Ansvaret for de generelle informasjonsstatene 2023-2024 faller på en styringskomité som består av fem personer med svært ulike profiler: en tidligere visepresident i statsrådet, en spesialist i kunstig intelligens, en tidligere avisdirektør, en medieøkonom. også.

LES OGSÅ: På den generelle informasjonskonferansen søker pressen å ikke dø… uten å ende opp som noe for rike og eldre

Omfanget er svært bredt, fra finansiering av journalistikk og journalisters status til sosiale nettverk og kunstig intelligens (AI), gjennom informasjon og medieundervisning. Vi må svare på store teknologiske forstyrrelser på en systemisk, helhetlig og tverrgående måte. Vi etablerte fra begynnelsen prinsippet om at det var nødvendig å artikulere demokratiske prinsipper som pluralisme og informasjonsuavhengighet, på den ene siden, og økonomiske realiteter, på den andre.

Hvorfor er det ingen rundebordsrunde om økonomisk finansiering av mediene når vi er vitne til en bevilgning av mediene fra milliardærer, favorisert av statsstøtten som Kulturdepartementet har offentliggjort?

For noen år siden publiserte Reporters Without Borders (RSF) en internasjonal etterforskning med tittelen “Media: oligarker går på shopping”. Det er et globalt fenomen. Blant andre Tsjekkia, Ungarn, India og Brasil er i samme situasjon. Frankrike er ikke et land med stor horisontal mediekonsentrasjon som Holland, Norge eller Tyskland. Vi har ikke gigantiske nasjonale grupper, sammenlignet med våre naboer.

LES OGSÅ: Arnault, Niel og Dassault monopoliserer bistand til pressen… og det er regjeringen som viser det

Men Frankrike er et land med vertikale konsentrasjoner, hvor media ofte tilhører grupper som har økonomiske interesser i andre sektorer. Mektige mennesker som det å eie betyr gir dem ekstra makt. Dette gjør ikke journalister til enkle soldater i eiernes lønn, men hvem kan si at denne kapitalistiske strukturen ikke har innflytelse på de redaksjonelle linjene og til syvende og sist innholdet? Franskmennene tar ikke feil: hver gang vi spør dem om tillit til journalister, svarer de at de ikke er uavhengige av penger og, sekundært, av politikk. Pengespørsmålet kommer først.

Alt kommer ned til mediefinansiering.

Medias økonomiske svakhet skyldes historiske årsaker, noen av dem knyttet til distribusjon av pressen. Mange medier sliter med å få endene til å møtes og investere. Oppkjøp av en milliardær eller industrikonsern har ofte vist seg å være betingelsen for å overleve. I tillegg til denne situasjonen i dag er den enorme kraften til digitale plattformer som holder media som bøddelens tau.

LES OGSÅ: Pluralisme og uavhengighet av mediene i Frankrike: et konsentrat av dårlige vaner

Medias skjebne er i hendene på hypermektige utenlandske selskaper som med en endring i algoritme kan drepe mediene og som, mens de venter på å gjøre det, tørker dem opp ved å fange opp reklame. Bortsett fra at et medium som har som Verden 400 000 Internett-abonnenter, eller Halv del med sine 200 000 abonnenter er det beskyttet mot slik monopolisering, og leserne garanterer dets overlevelse… Kvaliteten på et system bør ikke bedømmes etter dets positive unntak. Journalistikken vil ikke bli reddet fordi de sterkeste vil ha overlevd.

hvis gruppen Verden Hvis den ikke hadde mottatt direkte bistand og distribusjonsstøtte, ville den i 2022 tapt nesten 15 millioner euro i stedet for å få 3 millioner. Dine konkurrenter er i samme situasjon. I morgen kan politisk makt endres radikalt. Er du ikke redd da at media er under kontroll? Skal du studere en metode for finansiering av media som garanterer dens uavhengighet fra politikk?

Spørsmålet om medienes økonomiske modell og deres utviklingsevne står i sentrum for generalstatene. Hvordan er investeringer mulig uten å undergrave journalistikkens uavhengighet og redaksjonell frihet? Vi skal ikke viske ut dagens situasjon med et eneste strøk. Ikke alt ville bli løst fordi i morgen tidlig ville milliardærer få forbud mot å eie media. To orienteringer kan kombineres: å favorisere utviklingsmodeller uten vertikal konsentrasjon og, ved vertikal konsentrasjon, finne måter å forhindre at media blir dansere. Kort sagt, forby interessekonflikter. Når det gjelder tildeling av offentlige midler, skal det selvsagt ikke være skjønnsmessig eller gi innflytelse til politikken. Bistand til pressen, slik som den som er beregnet på modernisering, diskuteres ikke.

Distribusjonshjelp kommer bare avisene til gode… Hvorfor ikke åpne en debatt om denne bistanden og hvorfor de har gitt presidentskapet i gruppen til Sébastien Soriano, som hadde vært på siden av avisene og mot magasinene Når var du president i Arcep ?(Tilsynsmyndighet for elektronisk kommunikasjon, publikasjoner og pressedistribusjon) ?

Sébastien Soriano regisserte Arcep og har profilen til å lede gruppen på digitale plattformer. Spørsmålet om bistand til pressen vil bli diskutert av gruppen om fremtiden til informasjonsprodusenter, ledet av Christopher Baldelli. Redaksjonelle uavhengighetsforslag ligger på bordet som kan knyttes til bistand til pressen. Det er rett til aksjonærgodkjenning, vetorett over redaksjonslederen, men også forsterkning av Bloche-loven, som er gjenstand for et evalueringsoppdrag til nasjonalforsamlingen. For ikke å nevne forslaget om å klassifisere forbrytelsen påvirkningshandel på informasjonsfeltet eller forslagene fra Senatets granskingskommisjon for konsentrasjoner, som David Assouline var ordfører for og Laurent Lafon, president. Utfordringen til de generelle informasjonsstatene er å returnere mottoet til republikken til informasjonsrommet, «frihet, likhet, brorskap.»

Arbeidsgruppene til de generelle informasjonsstatene opererer etter et enkelt prinsipp. De mottar bidrag, men oppfordrer ingen. Får du ikke inntrykk av at dette ligner på fortidens demokratiske sentralisme, der bidrag fra aktivister eller borgere kun ble akseptert dersom de passet ledelsen som tok imot dem? Er du ikke bekymret for at dette vil skjeve resultatene?

Som uttalt av presidenten for generalstatene, Bruno Lasserre, har vi ikke til hensikt å erstatte parlamentet og regjeringen. Vi vil være nyttige hvis vi vet hvordan vi skal bo på stedet vårt, beveget av en følelse av generell interesse. Senatskommisjonen for konsentrasjon av media tilkalte de store sjefene, men også representantene for Halv del eller det spesialiserte nettstedet Dagene. Vår styringskomité og arbeidsgrupper har ikke fullmakter som en parlamentarisk undersøkelseskommisjon. Vi kommer ikke til å sende politiet hvis den eller den personen ikke ønsker å bli avhørt. I journalistikksektoren mottar vi forespørsler fra overalt, fra organisasjoner eller personer som ønsker å bli hørt eller dele et bidrag. Selv fra de som viser skepsis ser jeg veldig sterke krav til flere saker.

Hvorfor er ikke disse journalistene en del av generalstatene når vi innser at du ønsker velkommen til tall fra pressen Republikaneren Lorraine av Verden eller av Vest-Frankrike ?

Vi har laget et nominasjonssystem for arbeidsgruppemedlemmer, som er et tegn på åpenhet. Hvis vi ser på alle de som ikke er med i arbeidsgruppene og som fortjente å være der, vil vi virkelig finne mange mennesker. Er sammensetningen av gruppene relevant? På dette avgjørende spørsmålet er svaret ja. Vi forsøkte å danne balanserte grupper på ti personer som ikke ville komme for å presse på kravene deres. Videre vil deltakelsen være helt åpen. Alle forslag vil bli mottatt.

LES OGSÅ: Frankrikes store formuer monopoliserer bistand til pressen

Forlagsverdenen forstår ikke hvorfor den ikke tjener på en arbeidsgruppe når den også er et offer for den vertikale konsentrasjonsprosessen og forlagene spiller en vesentlig rolle i produksjonen av informasjon gjennom dokumenter og bevis. Som forfatter og tidligere bokredaktør er jeg i en god posisjon til å anerkjenne denne legitimiteten. Det er riktig at forlag lider av det samme konsentrasjonsfenomenet som pressen, men vi skal ikke behandle hele forlagssektoren som filmsektoren, selv om det er bøker eller informative dokumentarer. Vi vil nøye vurdere alle forslag som er fremmet i spørsmål knyttet til publisering i forhold til informasjon.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *