Nye militærøvelser utenfor Norge

Verdens største krigsskip fortsatte å stå i sentrum for nye militærøvelser i og rundt Norge, sist i det hakkete vannet i Vestfjorden nord i landet. Manøvrene tar sikte på både å trene NATO-styrker og sende en melding til Russland, mens Norges forsvarssjef forbereder seg på å legge frem en ny plan for å gjøre Norge mer selvforsynt.

De siste ukene har NATO-øvelser rundt i Norge flyttet seg fra Nordsjøen til indre fjord av Oslo, via Vestfjorden utenfor Nord-Norge. Målet er å finpusse forsvarsferdigheter og sende en melding til Moskva om at NATO er samlet i forsvaret av alle medlemslandene. FOTO: Forsvaret

Det enorme hangarskipet USS Gerald R Ford seil etter nesten en uke i Oslo, med kurs mot Vestfjorden, mellom Bodø og Lofoten. Den norske hæren, marinen, luftvåpenet og spesialstyrkene, samt det norske luftforsvaret, deltok i denne operasjonen. Ford selv, ble plassert under kommando av NATO (som var på møte i Oslo) mens øvelser begynte med andre maritime styrker fra allierte land.

Norsk Radio og TV (NRK) bekreftet eksistensen av en rekke flyaktiviteter over fjorden, mens det var vedtatt en flyforbudssone. Øvelsene, kalt «Arctic Challenge», skulle pågå til 9. juni, mens en annen serie med USA-ledede øvelser, kalt «Formidable Shield 23», fant sted utenfor den nordlige øya. av Andøya og utenfor Hebridene, Skottland. Sistnevnte, der 13 NATO-medlemsland deltar, var hovedsakelig rettet mot å teste integrert missilforsvar og luftforsvar til sjøs og fra land.

Bård Ludvig Thorheim, medlem av Stortinget for Høyre, er blant dem som konstaterer at alle nylige maktdemonstrasjoner er ment å sende en melding til Moskva om NATOs forsvarsevne. De følger absolutt alt dette nøye, sa Thorheim til NRK da han besøkte det amerikanske hangarskipet rett før det forlot Oslo, men det er en del av målet. – Vi viser at vi har vilje og evne til å forsvare oss i strategisk viktige områder i nord.

Nylige NATO-øvelser utenfor Norge og Skottland, kalt «Formidable Shield 23», fokuserte på ildkraft og integrert trening i ulike former for forsvar, med deltagelse av 13 nasjoners NATO-medlemmer. Dette bildet viser rakettoppskytinger på den nordlige øya Andøya, hvor militæret har lang tilstedeværelse. FOTO: Forsvaret

Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, kommer med en innstendig appell til den norske regjeringen om å utvikle og forbedre Norges beredskap ved et angrep. En regjeringskommisjon konstaterte nylig mangler, akkurat i tide til at Kristoffersen senere i uken kan ta dem opp med en lang ønskeliste.

Kristoffersen forventes igjen å kreve betydelig flere helikoptre enn stridsvogner og vektlegge missiler og luftvernsystemer. Logg Aftenposten meldte nylig at han også ønsker å utstyre Sjøforsvaret med en helt ny flåte av skip.

General Kristoffersens budskap er at Norge må kunne forsvare seg ved krig, på egen hånd og før NATO-styrker kommer for å hjelpe til med forsvaret. Det er derfor alle nåværende NATO-øvelser finner sted, men også for å trene norske styrker bedre til å forsvare seg. For å gjøre dette trenger de mye nytt utstyr og ammunisjon. Her er et eksempel:

*** Norge erstattet ikke en av de fem fregattene siden den kolliderte med en oljetanker og sank for nesten fem år siden. Kristoffersen ønsker nå en flåte på seks nye fregatter og seks nye ubåter.

*** Forsvarssjefen ønsker også en ny flåte av ytterligere 20 krigsskip bestående av kun to standard skipstyper, fire store og 16 mindre.

*** Også på Krisoffersens ønskeliste, i henhold AftenpostenUtenriksministeren sa at de væpnede styrkene i EU trengte mye mer ildkraft, inkludert nye missiler, langdistanse overflate-til-luft-missiler som er i stand til å treffe svært fjerne mål. Det krever også en rask økning i antall droner, inkludert de som er i stand til å bære våpen.

Kristoffersen reagerer også på anbefalingene fra regjeringskommisjonen om å rette opp de strukturelle svakhetene ved dagens forsvar. Alle grener av det norske forsvaret har behov for å bedre beholde dyktige offiserer og tjenestepersonell, forbedre rekrutteringen, forbedre operativ evne, øke ammunisjonstilførselen og betydelig forbedre evnen til å reagere på digitale angrep.

Russlands invasjon av Ukraina var anledningen til en ordspråklig oppvåkning og en radikal endring av prioriteringer. Etter år med reduserte væpnede styrker som følge av den kalde krigen, er det på tide å gjenoppbygge dem, spesielt siden Russlands viktigste base for strategiske ubåter på sin del av Kolahalvøya ligger kun 10 kilometer (seks amerikanske mil) fra den norske grensen. .

Det er liten tvil om at all den nylige militære aktiviteten og møtet med utenriksministre fra NATOs medlemsland som ble holdt forrige uke i Oslo, har som mål å få den norske regjeringen til å fortsette å øke utgiftene til forsvaret og til å ta et seriøst oppgjør med selvforsvaret. land. Statsminister Jonas Gahr Støre og hans Ap-regjering er under press for å følge opp gjentatte krav om bedre forsvar.

Dette er ikke en opptrapping, men snarere en form for «signal» til Russland», skriver kommentator Sverre Strandhagen i avisen. Dagens Næringsliv (DN). «Tilstedeværelsen av et amerikansk hangarskip er aldri en tilfeldighet, og den er alltid klar til å gripe inn hvis Putin-regimet prøver å organisere noen form for provokasjon.

Gitt dagens høye spenninger med Russland, bemerket Strandhagen at USA også har brukt et hangarskip (EUs første hangarskip) som en del av en fredsbevarende operasjon. USS Enterprise) under Cubakrisen i 1962. «Det er historisk spenning i alt dette,» skrev han. Bruken av Virksomhet markerte «et dramatisk klimaks» under den kalde krigen, da supermaktene kunne ha startet en atomkrig. «Vi kan være nær ved å gjøre det igjen,» skrev Strandhagen.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *