LEsportsledere er intet unntak når det gjelder å omgå sine egne etiske regler, som skal være grunnlaget for sporten.

Disse inkluderer regelen om nøytralitet, enten regel 50.2 i det olympiske charteret («Ingen politiske, religiøse eller rasemessige demonstrasjoner eller propaganda av noe slag er tillatt på noen olympiske arenaer, steder eller andre arenaer»), eller fotballlov 4 («Teamet skal ikke presentere motto, inskripsjon eller bilde av politisk, religiøs eller personlig karakter. Spillere kan ikke vise slagord, meldinger eller bilder av politisk, religiøs, personlig eller reklamemessig art på undertøyet sitt annet enn produsentens logo.).

Husk at i mars 2012 aksepterte International Football Association Council (IFAB), organet som tar beslutninger angående fotballregler, bruken av hijab av fotballspillere, under påskudd av at det var«et kulturelt og ikke et religiøst tegn»og ga dermed etter for kravene fra den iranske føderasjonen som imidlertid hevdet det som en religiøs forpliktelse pålagt kvinner i Iran.

Det dårlige eksemplet kommer langveisfra

Nå, på tampen av FIFA verdensmesterskap i Qatar, er det internasjonale fotballforbundet (FIFA) forbudt i danmark trene med t-skjorter med et budskap til fordel for menneskerettigheter. Administrerende direktør i det danske fotballforbundet, Jakob Jensen, argumenterte uten hell at dette ikke var et politisk budskap, men et universelt budskap. «Vi har sendt en forespørsel til FIFA, men svaret er negativt. Vi beklager, men vi må ta hensyn til dette.»sa han til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Det skal sies at det dårlige eksemplet kommer ovenfra, og langveisfra, uten at idrettens verden på den tiden hadde sett det nødvendig å la seg røre av det. Hvis nøytralitetsregelen ikke har endret seg, er den for lengst omgått.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) var den første som ga etter for den islamske republikken Irans diktater i 1996, under de olympiske leker i Atlanta, ved å akseptere vilkårene etablert av regimet for å sende en kvinne: å bære et fotslør mot hodet . bortsett fra ansiktet. Det var Lida Fariman, skytter og flaggbærer av den iranske delegasjonen: litt av et symbol.

Gjennom denne feigheten bidro IOC til å bagatellisere den seksuelle apartheid som ble pålagt kvinner i Iran, og som vi kan se, i lys av hendelsene som har rystet landet siden Jina Mahsa Aminis død, lidelsen noen ganger ekstrem som dette systemet. genererer.

Du har 34,15 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.