Sveitserne De stemmer denne søndagen (de aller fleste ved korrespondanse), i en sammenheng med den europeiske migrasjonskrisen og økende frykt knyttet til risikoen for angrep i Europa. Ifølge meningsmålinger burde den sveitsiske populistiske, anti-immigrasjons- og anti-EU-høyre vinne disse lovgivende valgene.

Det lille alpelandet, som har ca 8,8 millioner innbyggere, fornyer sine 200 varamedlemmer fra National Council (underhuset) med proporsjonal avstemning, og dets 46 senatorer fra Council of States (overhuset) med flertall. Sammensetningen av overhuset, under kontroll av den liberale høyresiden og sentrum, endres knapt gjennom valget. I underhuset bør det høyreekstreme partiet UDC (Center Democratic Union) ifølge meningsmålinger befeste seg som den ledende politiske kraften til skade for de radikale liberale (PLR), mens De Grønne bør gi terreng. til sosialistene (PS).

Utover sjokoladen, ostene og bankene, her er fem ting du bør vite på Sveits, mens en første fremskrivning av resultatene i prosent er ventet klokken 16.00.

En fjerdedel av utlendingene

Sveits er et av landene med høyest andel utlendinger (25 %) på sitt territorium. På slutten av 2022 forble italienerne den største utenlandske befolkningen med 335 755 fastboende. De ble fulgt av tyskerne (317 544 personer), portugiserne (257 829 personer) og franskmennene (157 769 personer). På grunn av den kraftige økningen i etterspørselen på arbeidsmarkedet, økte nettoinnvandringen av utenlandsk befolkning med fast bopel i landet igjen i fjor med 14,8 % sammenlignet med 2021. De aller fleste av disse personene kom fra Union European eller EFTA (IslandLiechtenstein og Norge).

Nøytralitet fremfor alt

Siden 1815 har Sveits blitt offisielt anerkjent som et nøytralt land av det internasjonale samfunnet. I følge nøytralitetsloven kan ikke Sveits delta i en krig mellom andre stater. Det bør heller ikke favorisere de stridende partene på militært nivå, enten det er i form av tropper, våpen eller skaffelse av eget territorium. Et standpunkt som vakte kritikk i Sveits etter invasjonen av Ukraina.

Nøytralitetsloven hindrer den imidlertid ikke i å støtte en militær operasjon vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller vedta internasjonale sanksjoner. Sveits vedtok de samme økonomiske sanksjonene mot Moskva enn EU. Denne nøytraliteten til Sveits er «fritt valgt, permanent og bevæpnet». Derfor har landet en hær av militser, hvis menn blir tvunget til å utføre militærtjeneste og deretter i flere år ta «øvingskurs» som varer flere uker i året.

Engasjementets kunst

Sveits, et direkte demokrati, styres av syv ministre valgt av parlamentet i henhold til en konsensus som i dag tillater fem partier å være representert i regjeringen, Forbundsrådet. Denne søndagen må sveitserne fornye, som hvert fjerde år, forbundsforsamlingen, tokammerparlamentet. Vær oppmerksom på at den nye forbundsforsamlingen vil utnevne forbundsrådet 13. desember.

Forbundet, kantonene og kommunene (26 kantoner og mer enn 2000 kommuner) fungerer – på den utøvende maktens nivå – etter prinsippene om kollegialitet og konsensus. På føderalt nivå kommer alle beslutninger fra Forbundsrådet som helhet og involverer dets syv medlemmer, som representerer hovedpartiene. Det er derfor ikke uvanlig å se en høyreminister forsvare et venstreorientert lovforslag, og omvendt. På sin side påtar en av statsrådene rollen som president av forbundet i ett år.

Dette uten å glemme at sveitserne ikke bare har stemmerett, normalt i et demokrati, men også stemmerett i spesifikke saker, på lokalt, kantonalt og føderalt nivå. Direkte demokrati gjør det mulig for sveitserne å stemme over avgjørelser Stortinget eller foreslå grunnlovsendringer. Dermed arrangeres folkeavstemninger – i form av initiativ eller folkeavstemninger – hver tredje måned.

Den kulturelle barrieren eller «Röstigraben»

Mer enn 60 % av den sveitsiske befolkningen snakker tysk. Fransk, italiensk og romansk (et romansk språk med latinske røtter) er de tre andre offisielle språkene. Den bokstavelige franske oversettelsen av «Röstigraben» er «rösti grøft» (rösti er potetpannekaker, typisk for tysktalende Sveits), men sveitserne foretrekker å snakke om «rösti barriere» eller «rösti gardin».

Dette begrepet betegner ikke en kulinarisk tvist, men snarere en kulturell barriere mellom den fransktalende regionen og den tysktalende regionen i Tyskland. Disse kulturelle forskjellene og mentalitetene blir spesielt tydelige under føderale valg, der fransktalende har rykte på seg for å være mer åpne, spesielt når det kommer til det europeiske spørsmålet, immigrasjon eller statens rolle.

Lite land, stort selskap

Sveits er et lite land som ligger i hjertet avEuropa, men det er ikke en del av EU. Det er imidlertid en del av den europeiske fribevegelsessonen. Schengen. HAN BNP Per innbygger i Sveits er en av de høyeste i verden, og landet inntar jevnlig tredje eller fjerde plass på verdensrangeringen. Veldig diversifisert, økonomien er basert på en kraftig farmasøytisk industri, men også på produksjon av luksusmaskiner og klokker, samt en viktig bank- og forsikringssektor.

Den er sterkt fokusert på eksport og drar stor nytte av globaliseringen. Det er hjemsted for mange store selskaper som Nestlé, Roche, Novartis, ABB og Swiss Re og har en av de høyeste tetthetene av multinasjonale hovedkontorer i verden, takket være den fordelaktige beskatningen. Mange råvarehandelsbedrifter er etablert der, som Glencore. Google har også opprettet sitt europeiske ingeniørsenter der.

20 minutter med AFP