Allerede før de første byttet baller var duellen mellom Carlos Alcaraz og Novak Djokovic allerede oppført i historiebøkene til Roland-Garros, blant de store møtene som gir salt av Grand Slam på Porte d’Auteuil. Alle tennisfans nøt en gallasemifinale på forhånd, hvis prestisje skyldtes både skuespillerne, de to beste spillerne i verden og den majestetiske scenen. Skulle den mest håpefulle, mest fantaserte kampen i fjorten dager vise seg å bli et mesterverk?
Til slutt ser verket som er skissert av spanjolen og serberen, fredag 9. juni, på Philippe-Chatrier-domstolen, fremfor alt ut som et uferdig mestermaleri. Verdens nummer 1, offer for kramper i høyre legg etter to sett, kunne ikke hindre hans eldste i å kvalifisere seg til sine 34e Grand Slam-finale (6-3, 5-7, 6-1, 6-1). Resultatet etterlot de 15 000 tilskuerne desto mer sultne, for inntil den plutselige feilen til den unge kretssjefen (20 år gammel), holdt kampen til slutt alle løftene.
Første akt var ensidig. Med et uvanlig lukket ansikt bommet Alcaraz på starten av kampen, og forveksler fart med hastverk. I vindforhold som vanligvis fungerer for ham, samler han dårlige valg – inkludert på dropshots, hans søte synd – og de utvungen feil som følger med det. En godbit for denne Djokovic-reven, som er på møte for sine 45e Grand Slam semifinale: verdens nummer 3 optimaliserer vinkler og pålegger taktiske variasjoner med nøyaktighet.
En genistrek som trosser tyngdelovene
Men vidunderbarnet til El Palmar (Murcia) viser fra begynnelsen av andre akt hvilket tre han er laget av. På 1-1, under hans tjeneste, signerer protesjen til Juan Carlos Ferrero et antologiskudd, et av de vakreste i denne utgaven. Han skynder seg på en demping avsatt av serberen, og spurter deretter mot baksiden av banen ved å slippe løs en desperat forehand-pasning, tilbake til banen, som kommer til å berøre linjen.
Carlos Alcaraz scoret ett av poengene i turneringen! Galskap dette skuddet. 😱🔥 #RolandGarros #RolandGarros2023 #Alcaraz https://t.co/WJdZGOsPMB
Til og med Djokovic bøyer seg for denne motstanderen som trosser tyngdeloven, hvis genistrek minner om et «squash-stil» innkast utført i 2006 av en viss Roger Federer i samme setting mot Argentinske David Nalbandian. Frigjort har spanjolen akkurat funnet smilet og overveldet forehand – blinket i 184 km/t mot Stefanos Tsitsipas, i en kvartfinale som skapte oppsikt på og utenfor banen. De to spillerne går slag for slag, verdens nummer 3 redder de fire første pausepunktene, men ender opp med å folde seg fysisk (5-7). Ett erme overalt.
Du har 52,76% av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
