Deltakelse: 76,46 % (minus 1,76 %)

De første elementene i analysen.

Arbeiderpartiet-ledede Røde Grønne-koalisjonen vinner valget ved å beseire høyrekoalisjonen ledet av konservativeved makten i åtte år.

Arbeid (26,4 %), med en liten økning men svært nær sitt historiske minimum, vil de dermed kunne lede den nye regjeringen.

Men selv om Arbeiderpartiets ønskede koalisjon (med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) har et absolutt flertall av mandater (89 mandater av 169); Sammensetningen av regjeringen blir ikke enkel.

Den viktigste av hans allierte, den Senterpartiet, økende (13,6 %) i representasjonen av den landlige verden; ønsker – i likhet med Arbeiderpartiet – på en av hovedsakene, oljeutvinning, en myk overgang som gjør at leting av nye felt kan stanses veldig gradvis og deretter utnyttelse av eksisterende (frem til 2050). Sentristene har gjort det kjent at de ikke vil styre med venstresosialistiske parti Audun Lysbakken, som er mer offensiv i miljøspørsmål (og enda mindre med rødt parti som i tillegg står i spissen for avvisningen av NATO.

Venstresosialistisk Parti (7,5 %), går frem i stemmer og mandater (+2). Et rødgrønt parti i spissen for kampen mot diskriminering (kvinner, innvandrere), venstresosialister er forpliktet til å forsvare velferdsstaten og ikke minst offentlige tjenester. Slik sett har venstreorienterte sosialister dratt nytte av misnøye med den antisosiale politikken til den konservative regjeringen (økte ulikheter, redusert sosial beskyttelse og forringelse av offentlige tjenester). Deres deltakelse i en regjering vil trolig være betinget av klare forpliktelser fra Arbeiderpartiet i disse spørsmålene, samt stanse politikken med å utforske nye gassforekomster i farvannet nær Polhavet. På den annen side gjør ikke venstreorienterte sosialister spørsmålet om landets deltakelse i NATO til en «casus belli» for deltakelse i en venstreorientert regjering.

Den nåværende generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, ledet Labour-regjeringer – i 2005 og 2009 – med Venstre og De Grønne spesielt, før høyresiden kom tilbake til makten og fremveksten av ytre høyre. Selv om det er motstander av NATO, erklærer Sosialistisk Venstreparti seg for å legge inn landets forsvarspolitikk og dermed dets uttreden fra NATO i en nordisk sikkerhetspakt. De driver også kampanje for bedre forhold til Russland (samtidig som de kritiserer Putins autoritarisme, aggressivitet og menneskerettighetsbrudd), noe som vil bidra til en ny sikkerhetspolitikk i Europa. Sosialistisk Venstreparti har hele tiden vært imot Norges medlemskap i EU. Grunnleggende medlem av NELF (New Left European Forum) frem til opprettelsen av European Venstre, opprettholdt han kontakter med PGE og GUE-NGL.

De grønne (3,8 %) fikk et tilbakeslag. De gjør knapt fremgang, selv om de har stoppet oljeutvinningen umiddelbart, innen 2035, deres viktigste «krigshest».

Til tross for hans inntreden i parlamentet rødt parti (4,7%) lokalisert på den ekstreme venstresiden og konkurrerer med sin «radikalisme» i miljø- og utenrikspolitiske spørsmål, kan både PSG og De Grønne prøve, med dette positive resultatet, å påvirke valget av den fremtidige regjeringen.

Høyresiden ble klart beseiret. Upopulær for hans håndtering av sosiale spørsmål og spesielt forringelsen av offentlige tjenester, har politikken hans utvidet ulikhetene. Det konservative partiet (20,4%) og dets allierte Venstre (4,4%) og Kristelig Folkeparti De sliter med å ta tak i de store problemene som vil påvirke landets fremtid.

Oljesektoren representerer 14 % av norsk BNP; 40 % av eksporten og 160 000 direkte arbeidsplasser. Svart gull har også tillatt kongeriket å samle det største suverene fondet i verden med nesten 12 milliarder euro. Dens forvaltning (foreløpig indeksering til dette sosiale utgiftsfondet) har vært gjenstand for viktige debatter som den ekstreme høyresiden Han visste å utnytte det en tid til å betinge alliansen med de konservative på forvaltningen av dette fondet som utelukkende skulle være forbeholdt norske statsborgere (unntatt innvandrere).

Derfor er det viktig, og ikke bare i denne saken, at den fremmedfiendtlige ekstreme høyresiden (11,7 %) er i tilbakegang.

Jose Cordon
Internasjonale relasjonskommisjonen-Europa