Norske nasjonale retningslinjer for behandling av personer med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori er utilstrekkelige og bør revideres for å beskytte pasienter og bedre veilede helsepersonell, ifølge en rapport fra Statens helsevesenets undersøkelseskommisjon (Ukom) publisert i begynnelsen av måneden.1 An Engelskspråklig versjon er ventet i april.

Ukom fant at retningslinjene, publisert i 2020 av Norsk Helsekatalog, ikke gir klare nok rammer for pasientvurdering, behandling og informert samtykke, sa Stine Marit Moen, medisinsk direktør i Ukom. Dette ga for mye rom for klinikerens tolkning og uberettigede variasjoner i omsorgen.

Rådet mottok bekymringsmeldinger fra familiemedlemmer til pasienter, klinikere og andre, noe som førte til undersøkelsen og rapporten. – Vi er bekymret for at det er underbehandling, overbehandling og feilbehandling, med variasjoner i beskyttelse og omfanget av tverrfaglig involvering, som utgjør en trussel mot pasientsikkerheten, sier Moen til AFP. BMJ.

Rapporten finner at det ikke er tilstrekkelig bevis for å støtte bruken av pubertetsblokkere og intersex hormonbehandling blant unge mennesker, spesielt blant ungdom som i økende grad søker helsetjenester og henvisninger. spesialisert omsorg. Ukom definerer disse behandlingene som utprøvende behandling, eller «prøvebehandlinger», sa Moen.

Nasjonale prinsipper styrer administrasjonen av eksperimentelle behandlinger, men disse prinsippene har ikke blitt brukt når det gjelder behandlinger for kjønnsinkongruens og dysfori, sa Moen. Rådet anbefalte at disse prinsippene respekteres og at norske myndigheter registrerer resultatene for hver ungdom som behandles i et nasjonalt legeregister. «Dette vil styrke tilsynet, redusere uberettigede variasjoner i pasientbehandlingen og forbedre kvaliteten på behandlingen,» sa Moen.

I motsetning til andre retningslinjer utgitt av Helsedepartementet, er ikke 2020-retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori basert på en systematisk gjennomgang av bevis.

– På den tiden var det viktig å tilby tjenester til mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, og å bekrefte at de hadde rett til helsetjenester, sa Moen. – Men det er opp til oss å vurdere situasjonen fra et medisinsk og pasientsikkerhetsmessig synspunkt, og retningslinjene er utilstrekkelige i denne forbindelse.

Ukom anbefalte at de oppdaterte retningslinjene baseres på en ny oppdragsstudie eller på eksisterende og oppdaterte internasjonale systematiske oversikter, slik som de som ble utført i 2021 av National Institute for Health and Care Excellence (National Institute for Health and Care Excellence). for Health and Care Excellence) fra Storbritannia. Rådet har gitt ut flere andre rapporter siden oppstarten i 2020. Anbefalingene er ikke-bindende, men Moen forventer at rapporten om å ta opp kjønnsinkongruenser vil ha innvirkning.

– I Norge har vi sett en markant økning i antall unge henvist til spesialisthelsetjenesten, som i mange andre vestlige land, og ingen vet årsaken til dette. Stabiliteten av kjønnsdysfori hos disse ungdommene er ikke kjent, og det er ikke tilstrekkelig bevis for langtidseffektene av kjønnsbekreftende behandlinger for denne unge befolkningen, sa Moen. – Dette er ikke bare et spørsmål om rettigheter, men også et spørsmål om krav til helsevesenet vårt for å sikre best og tryggest mulig behandling for alle.

Det sier Sosial- og helsedirektoratet BMJ at deres nåværende retningslinjer anerkjenner det begrensede evidensgrunnlaget for behandlinger med kjønnsinkongruens med anbefalinger «begrenset til organisering og innhold av tjenester på ulike behandlingsnivåer som er nødvendige for å respektere pasientenes rettigheter, slik som krever norske helseforskrifter.» Hun sa at hun planlegger å starte samtaler med klinikere og pasientrepresentanter for å avgjøre om retningslinjene skal revideres.