Psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i over 16 år. Hun fokuserte først og fremst på folkehelse, og over tid ga hun ut en bok kalt «The Miracle Cure. How to Become Happy in 31 Days», som tar et mer individuelt perspektiv. Han viser hvordan man kan bruke forskernes erfaring til å bli lykkelig. Hun skriver at positive opplevelser gagner helsen vår, styrker vennskap og forlenger livene våre.

Hva er lykke egentlig? De gamle filosofene, når de snakket om lykke, påpekte at de gir oss små gleder, og dette kalles lykke. hedonistisk tilnærming (hedone – nytelse, glede) til livet. «Men det er ikke alt, for vi har også eudemonisk lykke, som understreker de etiske verdiene i vår livserfaring» – sa Ragnhild Bang Nes under presentasjonen «Hvordan ta vare på hverdagen din? Hva tyder vitenskapen på? » under den 4. psykologiske bokfestivalen, som fant sted i Sopot om høsten. «Moderne psykologi kombinerer disse to trådene, det vil si at den fokuserer på både veldig hedonistisk lykke og eudaimonisk lykke» – bemerket forskeren.

Hun påpekte også at mange studier er viet til å «føle seg» bra, og mindre oppmerksomhet er viet til hvordan man fungerer godt, hvordan man skaper slike levekår som vil være fulle av verdi, mening, et verdig liv. I sin bok så den norske forskeren et bredt syn på lykke, og i sin forskning ønsket hun å rette oppmerksomheten mot aspektet ved å fungere godt og lykkelig.

Som hun sa i Sopot, «erkjenner forskere og politikere i økende grad at jakten på lykke og velvære er forbundet med mange positive effekter, som kreativitet, godt naboskap, mindre ensomhet».

«Folk som har et lykkelig og lykkelig liv lever et sunnere liv. Velvære er en redusert risiko for psykiske problemer og en forbedring av funksjonen til immunsystemet vårt» – forklarte forskeren. Hun la til at det er bevist at «å føle glede, lykke har en positiv effekt på å redusere de fysiske og biologiske effektene av stress, som er et resultat av magien til vårt sympatiske system, men også resulterer i en forlengelse av livet vårt.

FORSKNING BEKREFTER: LYKKE MENNESKER LEVER LENGER

En studie av virkningen av lykke på forventet levealder i USA viste at følelser av velvære fører til en økning i forventet levealder på nesten fem år, muligens på grunn av en reduksjon av effekten av stress. «Noen studier viser at det kan være opptil 7-8 år» – sa den norske forskeren.

I sin tur har studier utført i Norge på tvillinger vist at noen mennesker er mer disponert for å føle lykke. Opptil 80 prosent om vi er lykkelige avhenger av hva vi har skrevet i genene våre. «Dette betyr imidlertid ikke at andre ikke kan være lykkelige» – bemerket den norske forskeren. – «Det beviser at det finnes folk som synes det er lettere».

«Mye kan gjøres for å øke nivået av vår lykke» – bemerket hun. – «Studier utført på mus matet forskjellig viser at miljøet vårt, våre valg, også påvirker lykke.»

Som hun la til, koker psykologisk forskning på lykke i utgangspunktet ned til det faktum at vi er forskjellige: i personlighet, i ulike faktorer. «Det er vanskelig å forvente at det finnes ett medikament som passer alle. Det er viktig å tilpasse veien til lykke» – bemerket den norske forskeren.

I boken sin tilbyr hun en fire ukers «kur» med daglige øvelser, ideer, temaer om hvordan man kan være lykkelig. Hvert av de 31 kapitlene (inkludert for eksempel «Navigering til fremtiden», «Balanse», «Lek og skap minner», «Verdier», «Tilknytning og ydmykhet») er en egen helhet, så leserekkefølgen er fullstendig vilkårlig.

KILDER TIL LYKKE

I Storbritannia ble det for noen år siden gjennomført en storstilt studie, der 50 ulike kilder til lykke skulle listes opp. Hva var øverst på listen? Det viser seg at flest respondenter er glade når de sovner i rene, strøkne laken. På andreplass kom følelsen vi får når solen varmer ansiktet vårt, og på tredje – «følelsen av å bli kvitt noe veldig ubehagelig», som for trange bukser…

«Mange av disse elementene var assosiert med følelsen av nytelse, som lukten og smaken av nytraktet kaffe om morgenen, av sjokoladekake – som lar oss vite at livet er verdt å leve, men som også har egenskaper som slites ut. For eksempel vet vi at å spise en hel kake ikke lenger er kult» – sa forskeren. I følge henne er «disse hedonistiske gledene ikke mindre viktige, fordi de har kraften til å helbrede, de helbreder oss».

Derfor er det verdt å se etter ting som gjør dagen hyggelig. «Mye oppmerksomhet i positiv psykologi er viet til det vi fokuserer på i livet» – bemerket den norske forskeren.

Takknemlighet og verdsettelse UTEN SAMMENLIGNING

Litteraturen sier også at takknemlighet til seg selv og andre bidrar til lykkefølelse. «Takknemlighet er noe som plasserer oss på en helt annen måte, som skaper en ny atmosfære» – understreket forskeren.

Ifølge henne er tankegangen veldig viktig for å oppnå lykke. Det er gjort mye forskning på utøvere som har vunnet henholdsvis bronse-, sølv- og gullmedaljer i OL. Det viste seg at bronsevinnere ofte er mer fornøyde enn sølvvinnere. For hva? Det er et referansepunkt; sølvmedaljevinneren mener gullet har passert ham.

«Kanskje lykke er denne takknemligheten, denne stoltheten over å ha oppnådd målet du satt for deg selv» – bemerket forskeren. – «Det avhenger mye av hvordan vi tenker, hvem vi trener med. Det er verdt å fokusere oppmerksomheten ikke på prestasjonene våre, men på hva vi har klart å oppnå.»

I boken sin beskrev og undersøkte hun fem spesifikke oppgaver som gjør folk glade. «Det er vanskelig å begynne å tenke positivt og derfor bli lykkelig, men det er lettere å gripe inn i disse aktivitetene. Gjennom disse aktivitetene er vi i stand til å gå raskere inn på banen til positiv tenkning enn å endre vår måte å tenke på» – forklarte den norske forskeren.

FEM OPPGAVER

Verdens helseorganisasjon anbefaler å spise fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen for fysisk helse. En London-basert stiftelse bestemte seg for å utvikle slike tips for å oppnå god mental helse.

«Jeg ble spurt om jeg kunne utvikle fem nøkkeloppgaver som bør forfølges for å forbedre mental helse» – husket forskeren. Hun la til at teamene hennes måtte sile gjennom en stor mengde litteratur for å finne noe som ville tilsvare de fem porsjonene med frukt og grønnsaker anbefalt av WHO. Det er utviklet fem temaer som er universelle for å oppnå lykke. De er: å koble seg til andre, være aktiv, være oppmerksom, stadig lære og gi. Hvem som helst kan implementere dem.

«De fleste studier på psykisk helse understreker viktigheten av våre relasjoner med andre, som gjør oss sterkere, det er en slags vaksine, de gjør oss sterkere, vi føler oss lykkeligere, vi er lykkeligere. For å jobbe godt trenger vi andre» – forskeren understreket. Hun la til at ensomhet kan føre til for tidlig død og sykdom.

Mange studier indikerer den prioriterte betydningen av relasjoner og det er ikke bare de nærmeste relasjonene, men også flyktige relasjoner. Forskning har vist at selv uformelle samtaler med fremmede på et tog eller på en kaffebar kan forbedre humøret ditt. Den andre nøkkelen til lykke er fysisk aktivitet. Selv enkle turer forbedrer velvære. Mindfulness er også viktig – dvs. å stille spørsmål om hvordan jeg har det med meg selv, ta hensyn til relasjonene våre, til miljøet, legge merke til miljøet rundt oss. Et annet sentralt tema for lykke er å lære nye ting. «Å lære, gjøre oppdagelser hver dag er universelle verdier. Vi er alle nysgjerrige på verden, vi leter etter løsninger» – bemerket forskeren. Og hun la til at det er verdt å unne seg en liten dose nye funn hver dag: «Det kan være en tilbakevending til en gammel hobby, for eksempel matlaging».

Det femte temaet som er nyttig for å oppnå lykke er å gi, som – som forskeren sa – er avgjørende for utviklingen av arten vår, dypt forankret i oss. «Forskning viser at pro-sosial aktivitet aktiverer positive følelser i hjernen vår» – bemerket hun. Derfor er det ifølge henne verdt å være frivillig, fokusere på å gi til andre, og takket være dette kan du også være lykkelig selv.

Samtidig skal det huskes – som Ragnhild Bang Nes skriver – at «lykken er ikke slutten der du kommer en gang for alle, hvor du kan lene deg tilbake og slappe av vel vitende om at målet er nådd». «Lykke er mer som en konstant reise som tvinger oss til å endre livsstil – til å begynne å gjøre flere ting som er bra for oss» – skriver forskeren i innledningen til «Mirakelkuren».

På slutten av boken gir han en pekepinn: Jakten på lykke fører ofte til at det er vanskeligere for oss å finne lykken. «Lykke er ofte et resultat av gode daglige aktiviteter for mennesker og med mennesker.»

Hans «Wonderful Treatment» ble utgitt av forlaget «Taste of the Word».

Vitenskap i Polen, Anna Mikołajczyk-Kłębek