(Oppdatert med detaljer)

OSLO, 12. september (Reuters) – Verdien av Norges suverene formuesfond, verdens største, nådde rekordhøye 1 billion dollar tirsdag, styrket av livlige globale aksjemarkeder og styrken til euroen.

Fondet ble opprettet i 1998 for å skaffe inntekter fra olje- og gassutvikling til fordel for fremtidige generasjoner, og er nå verdt rundt 2,5 ganger mer enn Norges bruttonasjonalprodukt, sammenlignet med innledende anslag, og nådde en topp på 1,3 ganger BNP i løpet av 2020-årene.

Liveoppdateringen av fondets verdi på nettsiden kl. 10:34 GMT viste et beløp på 7,851 milliarder kroner, det vil si 1 billion dollar eller 835 milliarder euro.

Dette fondet, som er under tilsyn av den norske sentralbanken, investerer alle sine ressurser i aksjer, obligasjoner og eiendomsinvesteringer i utlandet, med andeler spredt over totalt 77 land.

Nesten to tredjedeler av eiendelene var aksjer ved utgangen av andre kvartal, med eierandeler i rundt 9000 selskaper som ga den 1,3 % av den totale verdien av verdens aksjemarkeder.

Med 5,3 millioner innbyggere representerer Norge under 0,1 % av verdens befolkning.

Landet endret nylig budsjettbestemmelsene for å la regjeringen bruke 3 % av fondets verdi hvert år i stedet for 4 %, og noen tjenestemenn var bekymret for at offentlige utgifter var for avhengige av fondet.

Regjeringen til den avtroppende statsministeren Erna Solberg, hvis konservative parti nettopp har vunnet parlamentsvalget, har satt i gang en studie om omorganiseringen av fondet, særlig om styring og strategi. Deres konklusjoner bør være kjent i løpet av de kommende månedene.

To hovedspørsmål oppstår: forvaltningen av fondet uavhengig av sentralbanken og de nye kategoriene av aktiva som det kan tillates å investere i (unoterte selskaper og infrastrukturprosjekter) som muligens kan øke investeringens lønnsomhet.

– (sentral)bankens eksplisitte visjon er at vi skal få bedre avkastning med lavere risiko ved å investere i infrastruktur, sa Yngve Slyngstad, fondets administrerende direktør, til Reuters i juni.

Dette forslaget ble aldri presentert for Stortinget, da den daværende regjeringen hevdet en politisk risiko, og situasjonen vil absolutt ikke endre seg med den nye regjeringen. (Terje Solsvik; Bertrand Boucey og Catherine Mallebay-Vacqueur for den franske tjenesten, redigert av Wilfrid Exbrayat)