Bare Nigardsbreen har krympet med 54 meter.
På 1990-tallet økte mange av Norges isbreer i størrelse, men etter 2000-tallet smeltet de alle betydelig.
For eksempel Rembesdalskakabreen på 1700-tallet. var 2 kilometer lengre enn det er nå.
Ifølge NVE er det to mulige scenarier for skjebnen til isbreene. I det første scenariet vil verden bevise at den kan oppfylle betingelsene i Parisavtalen om klimaendringer, i det andre vil ingenting endre seg.
NVE analyserte effektene av begge mulige scenarier på Norges sjette største isbre, Hardangerjokulen, som antas å representere Norges breomforming best. I det mest dramatiske scenariet ville isbreen være nesten borte ved slutten av dette århundret.
«I dag når tykkelsen på isen i Hardangerjokulen stedvis 300 m, noe som virker som mye, men hvis klimaet fortsetter å varmes, kan denne innlandsisen forsvinne mot slutten av dette århundret. Jeg tror folk ikke aner hvor fort isbreer kan smelte», siterer sciencedaily.com klimatolog Henning Akesson.
Hvis verden holdt seg til Parisavtalen, ville situasjonen vært mye bedre, men omtrent 60 % ville fortsatt mangle. isbreer.
Det ble gjort beregninger frem til 2100. På den annen side kan isbreene ifølge NVE-representant Kjetils Melvolds forsvinne i løpet av noen tiår av neste århundre.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd