Dette ville være første gang. Norges sentrum-venstre-regjering kunngjorde tirsdag en avtale med opposisjonsstyrker om å åpne deler av landets havbunn for gruveprospektering, til stor forferdelse for miljøforkjemperne. Det skandinaviske riket, i dag den største hydrokarbonprodusenten i Vest-Europa, kan bli et av de første landene i verden til å ta i bruk denne kontroversielle praksisen på grunn av usikkerheten rundt dens innvirkning på økosystemene.
Den Labour-dominerte koalisjonsregjeringen foreslo i juni å undersøke muligheten for å tillate gruvedrift på landets havbunn, som antas å være rik på kobber, kobolt, sink og sjeldne jordarter. Men som et mindretall i parlamentet trengte den støtte fra opposisjonsgrupper for å gjøre det. Dette har blitt gjort siden tirsdag, det konservative partiet og den populistiske høyresiden forsikret ham flertall ved å gi ham deres støtte til å gradvis åpne og på bekostning av større miljøkrav et område av Grønlandshavet og Barentshavet i Arktis.
Fullfør overgangen uavhengig
Et tiltak som til syvende og sist må tjene energiomstillingen. » Vi trenger mineraler (fordi) vi må lede en grønn omstilling i form av solceller og paneler, elbiler og mobiltelefoner. », begrunnet Ap-nestleder Marianne Sivertsen Naess under en pressekonferanse. » Det er mulig at Norge i fremtiden kan bidra til bredere tilgang uten å være avhengig av land som det kanskje ikke er ønskelig med total avhengighet av. » la han til senere. Landet, knyttet til fornybar energi, innviet i sommer det største feltet med flytende vindturbiner i verden i Nordsjøen. Disse vindturbinene leverer energi til… fem olje- og gassplattformer, og dekker 35 % av deres behov.
Imidlertid må de første gruveprospekteringsprosjektene godkjennes av parlamentet før de kan implementeres. Og for øyeblikket vil utnyttelse kun bli autorisert hvis » Den (akkumulerte) kunnskapen i fremtiden viser at dette kan gjøres bærekraftig og rimelig. », spesifiserte den folkevalgte arkivansvarlige, Bård Ludvig Thorheim.
En avtale som ikke går igjennom
Men avtalen mellom de fire politiske partiene gjorde åpenbart miljøforkjempere rasende. » Vi vil jobbe for å stoppe alle dyphavsgruveprosjekter som legges frem for Stortinget. «advarte direktør i Greenpeace Norge, Frode Pleym. » Vi vil ikke la Norge ødelegge det unike livet i dyphavet, verken i Arktis eller andre steder. sa han til AFP.
NGOer og forskere advarer om ødeleggelse av habitater og arter som kanskje fortsatt er ukjente, men potensielt viktige for næringskjeden, risikoen for å forstyrre havets evne til å absorbere karbonet som slippes ut av menneskelige aktiviteter eller til og med støyen som påvirker arter som hval. En avgjørelse som går mot andre. mineuropeiske stater. Flere land, inkludert Frankrike og Storbritannia, har erklært seg for eksempel for et moratorium for undervannsgruvedrift.
To norske frivillige organisasjoner – den nordiske avdelingen av Greenpeace og Natur og Ungdom, den norske versjonen av Friends of the Earth – har nylig sendt inn en klage påminDen norske stat for å ha autorisert nye olje- og gassprosjekter i strid, ifølge saksøkerne, med Grunnloven og landets internasjonale forpliktelser. Det norske rettsvesenet begynte deretter å behandle klagen sist tirsdag. De to frivillige organisasjonene krever en umiddelbar slutt på utviklingen av forekomstene.
» Vi håper testen vil sette Norge under internasjonalt press for å forplikte seg til å gå bort fra fossilt brensel under COP i Dubai. «, understreket direktør i Greenpeace Norge, Frode Pleym.
Regjeringen benekter ethvert brudd på rettigheter, og nevner spesielt behovet for å garantere Europas energiforsyning, desto mer avgjørende ettersom landet har blitt kontinentets største gassleverandør, og erstatter Russland, etter konflikten i Ukraina. I desember 2020, innenfor rammen av en første klagesak, avviste Norges Høyesterett Greenpeace og Natur og Ungdom, som krevde kansellering av tildelingen i 2016 av ti oljeletelisenser i Barentshavet, i Arktis.
(Med AFP)
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
