Ifølge PST jobbet de utviste diplomatene fra den russiske ambassaden i Oslo for den russiske sikkerhetstjenesten FSB, den sivile etterretningstjenesten SVR eller den militære etterretningstjenesten GRU. Motetterretningssjef Inger Haugland sa på fredagens pressekonferanse at en av personene var en russisk etterretningsoffiser som hadde flere hemmelige møter med en høytstående norsk økonomisk tjenestemann. – Nordmannen hadde tilgang til sensitiv informasjon og et kontaktnett på det økonomiske og politiske området – sa Haugland.

Hun la også til at russiske etterretningsagenter også lyttet til og avlyttet dataoverføringer i Norge. Det meldte på sin side PSTs Dag Rohjell Russlands interesse for Norges våpen- og oljesektor «er knyttet til Norges bidrag til Ukrainas forsvar og Europas energiforsyning».

Resten av artikkelen er under videoen

Ifølge norske hemmelige tjenester, etter beslutningen om å utvise 15 av 40 russiske diplomater Den russiske trusselen «har ikke forsvunnet, men blitt redusert». – Russland vil fortsette å utføre etterretningsaktiviteter gjennom besøksoffiserer, illegale immigranter, skip og nettangrep, sa Inger Haugland fredag.

Ifølge PST identifiserte Russland sine handlinger etter invasjonen av Ukraina i fjor. – Russerne er klare til å ta større risiko – la sjefen for norsk kontraetterretning til.

Nordrum bemerker at Russland ble et «farlig» og «ustabilt» land etter invasjonen av Ukraina. I sin tur kan russisk militærdoktrine, som hovedsakelig innebærer et raskt angrep rettet mot å eliminere myndighetene i det angrepne landet og ødelegge dets kritiske infrastruktur, utgjøre en potensiell trussel mot Norge. Tjenestene understreket imidlertid at risikoen for en krig med NATO, inkludert en krig mellom Norge og Russland, foreløpig er ganske «lav».