Israel kunngjorde torsdag 8. august tilbakekalling av den diplomatiske statusen til norsk personell som representerer Norge overfor de palestinske myndighetene, og peker på en «anti-israelsk oppførsel» fra Oslo som fordømte en «ekstrem handling» og innkalte en israelsk representant til Norge. «I dag ga jeg ordre om å stanse all representasjon på vegne av den norske ambassaden i Israel til de palestinske myndighetene.»Israels utenriksminister Israel Katz sa i en uttalelse, beklagende «anti-israelsk oppførsel» Norges svar på krigen på Gazastripen, der Israel har kjempet mot den palestinske islamistbevegelsen Hamas siden 7. oktober.

Israel Katz siterte også Norges anerkjennelse av staten Palestina 28. mai og dets deltakelse i rettssaker mot israelske ledere ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). I en egen uttalelse sa det israelske departementet: «alvorlige uttalelser fra høytstående norske tjenestemenn» mot Israel.

Åtte diplomater avskjediget

En israelsk ordre vil oppheve den diplomatiske statusen til åtte norske diplomater som arbeider ved ambassaden i Israel, hvis oppgaver var å representere Norge i de palestinske selvstyremyndighetene, ifølge en melding fra UD. I et offisielt notat sendt til ambassaden torsdag, sa departementet at deres diplomatiske status vil være «opphevet syv dager etter datoen for dette notatet»Notatet beklager «ensidige retningslinjer og uttalelser» Oslo siden det blodige angrepet av Hamas 7. oktober i Israel, som utløste en gjengjeldelseskrig på Gazastripen mot bevegelsen, som den anser som en «terrororganisasjon».

«Vi har alltid trodd at det ville komme andre reaksjoner på linjen vi vedtok, men vi er overrasket over at de (de israelske lederne) valgte dette og spesielt nå.»beklaget Espen Barth Eide. «Jeg ba om en forklaring under møtet mitt (med den israelske representanten). Hun hadde ikke noe umiddelbart svar å gi meg, men hun ville forhøre seg med Jerusalem og komme tilbake til oss.»Israels ambassadør i Norge Avi Nir-Feldklein ble tilbakekalt til sitt land 22. mai, som svar på Norges anerkjennelse av staten Palestina.

Hjelp til Gaza

Med påminnelse om at Den internasjonale straffedomstolens territorielle jurisdiksjon utvidet seg til de palestinske områdene, vurderte Oslo i begynnelsen av august at ICC skulle fortsette saksbehandlingen som ble innledet mot israelske og Hamas-ledere i forbindelse med krigen i Gaza. I juni hadde Norge også varslet en økning i finansieringen til FN-byrået for palestinske flyktninger (UNRWA) med 100 millioner kroner (8,7 millioner euro). UNRWA er en søyle for humanitær hjelp i Gaza, og anklages av Israel for å være infiltrert av Hamas.

I mai beordret Israel det spanske konsulatet i Jerusalem å slutte å tilby konsulære tjenester til palestinere fra 1. juni, som et tiltak «straffende» for Madrids anerkjennelse av staten Palestina. En uke tidligere hadde Spania, Irland og Norge kunngjort sin beslutning om å fortsette med denne anerkjennelsen. Oslo og Madrid hadde fremhevet rollen Norge og Spania spilte i fredsprosessen i Midtøsten på 1990-tallet.

Madrid var vertskap for en arabisk-israelsk fredskonferanse i 1991, to år før Oslo-avtalen fra 1993, som foreslo en begrenset grad av palestinsk autonomi, med det endelige målet om fredelig sameksistens mellom de to folkene innenfor grenser som skal defineres. Den arabisk-israelske krigen i 1967 tillot Israel å ta kontroll over de palestinske områdene på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gaza. I henhold til internasjonal lov forblir de okkupert frem til i dag, og alle bosettinger er ulovlige. Etter krigen i 1967 fortsatte koloniseringen i ulike former, med varierende grad av støtte fra påfølgende regjeringer.