Etter at Russland startet sin invasjon av Ukraina i februar 2022, bestemte norske myndigheter seg for å gi «kollektiv beskyttelse» til ukrainske flyktninger ved automatisk å gi dem asyl. I to og et halvt år har Norge, et land med 5,6 millioner innbyggere, tatt imot rundt 85 000 ukrainere, et antall som ifølge Oslo overgår det til sine nordiske naboer.
Den er allerede ferdig. – Vi kan ikke ta imot en uforholdsmessig stor andel av fordrevne sammenlignet med sammenlignbare land, som de nordiske landene, sa den norske justisminister Emilie Enger Mehl under en pressekonferanse for å rettferdiggjøre å stoppe, med umiddelbar virkning, å gi automatisk asyl til alle ukrainere.
Filer undersøkt fra sak til sak
Men filene til de som kommer vest fra landet deres, som anses som trygge fordi de er langt fra fronten, vil bli undersøkt fra sak til sak. Immigrasjonsmyndighetene vil nå individuelt behandle asylsøknader fra innbyggere i seks regioner i det vestlige Ukraina som anses som trygge: Lviv, Volhynia, Zakarpattia, Ivano-Frankivsk, Ternopil og Rivne.
Den norske regjeringen forklarte denne innstramningen med virkningen av denne flyktningstrømmen på boliger, helsetjenester og utdanningsinstitusjoner i en rekke kommuner. Émilie Enger Mehl bemerket også at «en økende andel» av ukrainske flyktninger var «menn, hvorav mange er i kampalder», ettersom Ukraina sliter med å fylle opp rekkene av hæren for å avvise den russiske offensiven.
Norske myndigheter hadde over tid allerede strammet inn mottaksforholdene i håp om å begrense antallet ankomster og oppmuntre flere ukrainere til å finne arbeid.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
