Norge er et land som prioriterer trivsel for folk i alle aldre, inkludert barn, unge, arbeidstakere og de som har fullført sin yrkesaktivitet. Norske statsborgere og alle som bor og arbeider i Norge er trygdet i folketrygden, som gir rett til medisinske ytelser og pensjonsytelser i fremtiden.

Det norske pensjonssystemet er et av de beste i verden (7. plass på Mercer-rankingen for 2022). Pensjonsinnskudd innkreves automatisk fra første krone opptjent. For personer født etter 1. januar 1963 utgjør de 18,1 % av årsinntekten. For personer født før 1954 er det ved beregning av stønadens størrelse tatt hensyn til de 20 årene pensjonisten hadde høyest inntekt, mens for personer født mellom 1954 og 1962 er det tatt hensyn til et blandet system.» anvendt.

Pensjonsalderen i Norge er lik for menn og kvinner og er i dag 67 år., men du kan gå av 5 år tidligere, ved fylte 62 år, forutsatt at du har jobbet 40 år. Dersom opptjeningsperioden er kortere, reduseres pensjonsytelsen tilsvarende.

Pensjonssystemet i Norge inneholder følgende elementer:

• pensjon fra det nasjonale sosialforsikringssystemet (folketrygden) – tilsvarende den polske ZUS / KRUS,
• ansattes pensjonsordninger (tjenestepensjon), dvs. tilsvarende polske PPE og PPK,
• Avtalefestet pensjon (AFP), dvs. førtidspensjonering,
• frivillig privat pensjonssparing.

Pensjon fra folketrygden

Folketrygdens pensjon (folketrygden) utgjør grunnpensjonen. Det beregnes på grunnlag av såkalte trygdetid, det vil si perioder med bidrag – bosted og/eller arbeid i Norge. De telles fra den dagen de fyller 16 år. til fylte 66. Kalenderår er også inkludert, med såkalte pensjonspoeng (pensjonspoeng) etter fylte 66 år. Retten til pensjon er åpen for personer som har innbetalt i minst 5 år. (trippeltid). Det skal imidlertid bemerkes at etter å ha jobbet ett år i Norge, kan denne perioden kombineres med perioder med medlemskap i andre EØS-land (EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norge), Norge) og Sveits.

Følgende faktorer tas i betraktning for å bestemme størrelsen på pensjonsytelsen:

• antall år med medlemskap i folkentrygden, inkludert varighet og størrelse på bidrag betalt utenfor Norge,
• mengden av individuelle gevinster,
• fødselsår (ulike metoder for å beregne pensjonsytelser),
• sivilstand (beløpet på godtgjørelsen avhenger av om personen er i et forhold eller ikke),
• har eller ikke en tredje pensjonssøyle.

Dersom en person som søker om pensjon i Norge ikke har opparbeidet nok midler i løpet av livet til å leve et verdig liv i pensjonisttilværelsen, kan vedkommende søke om det som kalles minstepensjon. (pensjonsnivå minimum), som er en form for økonomisk støtte som tilbys personer som har nådd pensjonsalder. Det gjøres oppmerksom på at minstepensjonen ikke erstatter grunnpensjonen, men kan gi tilleggsstøtte. For å nyte godt av minstepensjonsordningen må du oppfylle flere kriterier, blant annet antall år med tilknytning til den nasjonale trygdeordningen (minimum 5) og inntektsnivået i innskuddsperioden.

Profesjonelle pensjonsordninger (tjenestepensjon)

Den andre søylen for pensjon i Norge er tjenestepensjonsordninger (obligatorisk tylenestepensjon – OTP). OTP-bidraget skal betales av alle virksomheter som sysselsetter ansatte minst 75 % på heltid (dette betyr at en arbeidsgiver som ansetter f.eks. 2 personer til 0,5 årsverk også er pålagt å betale bidrag OTP). Det betales bidrag for ansatte over 20 år og som arbeider minst 1/5 fulltid. Størrelsen på OTP-bidraget er minst 2 % for alle lønnskategorier.

Siden 1. januar 2022 er det utbetalt OTP-bidrag uavhengig av den ansattes godtgjørelsesnivå. I henhold til tidligere forskrifter var det kun personer med årlig godtgjørelse over 1G* som kunne være medlem av tylenestepensjon. Dette betyr at, i motsetning til den polske PPK, vil de som tjener minst penger ikke kunne dra nytte av pensjoner som er medfinansiert av arbeidsgiveren..

Nav (Arbeids- og velferdsetaten) anbefaler å sjekke på norskpensjon.no eller med banken eller forsikringsselskapet der bidragene betales om det faktisk er selskapene som betaler dem.

*G er grunnbeløpet som alle sosiale ytelser og pensjoner i Norge er beregnet på grunnlag av; dette beløpet oppdateres årlig 1. mai og utgjør for tiden 118 620 kr = 47 258,21 PLN (NPB valutakurs nr. 195/A/NBP/2023 datert 09.10.2023, 1 kr = 0,3984 PLN)

Avtalefestet pensjon (AFP), dvs. førtidspensjonering

AFP-programmet er en løsning som lar ansatte dra nytte av førtidspensjonering etter fylte 62 år. AFP kan mottas frem til full pensjonsalder, det vil si inntil 67 år. Dette er et alternativ til den tradisjonelle pensjonen (folketrygden). Siden 2011 har både offentlig og privat ansatte kunnet laste ned AFP (tidligere var løsningen kun tilgjengelig for offentlig ansatte).

Personer som oppfyller følgende vilkår kan få AFP-pensjon i Norge:

• omfattes av en tariffavtale som inkluderer AFP avtalefestet pensjon,
• er over 62 år,
• oppfyller Fellesordningens vilkår for AFP når det gjelder arbeidsforhold, sykelønn, sykefravær, yrkesinntekt mv.
• er aktive ansatte frem til de søker AFP,
• ha mottatt minst 20 % folketrygden i minst en måned før oppstart av AFP avtalefestet pensjon i offentlig eller privat sektor,
• aldri har mottatt privat eller offentlig AFP-pensjon.

Pensjonsbeløpet avhenger av opptjente pensjonsrettigheter og når de begynner å mottas. Pensjonen er livsvarig og kan kombineres med arbeidsinntekt. Du kan søke på nett, men det er viktig å søke før du slutter på jobb. Den kan ikke kombineres med uførepensjon og i visse tilfeller med etterlattepensjon. Du kan også få pensjon i utlandet, men du må sjekke om du da kan få pensjon i et gitt land. AFP-pensjonen er heller ikke underlagt helseregler innenfor EØS.

Frivillig privat pensjonssparing

Alle som bor i Norge kan melde seg på et frivillig pensjonsspareprogram i bank eller annen finansinstitusjon. Utbetalingsbeløpet, bidragsperioden samt varigheten og metoden for påfølgende utbetalinger avhenger av betingelsene i den individuelle avtalen med finansinstitusjonen.

Norsk pensjon i Polen

Som for andre europeiske land kan du få pensjon i Polen som det er betalt bidrag for i Norge. Men i en slik situasjon må du før avreise melde fra til Nav (Arbeids- og velferdskontoret) og Folkeregisteret. Uten å melde fra om såkalt meldflytting kan stønadsbeløpet reduseres eller utbetaling av stønad nektes.

Mer informasjon: https://www.nav.no

Forfatter: Marta Paleczna