Les også: Fem år etter Utoya-drapene fortsetter ekstremisten Breivik å trakassere Norge

Norge skal markere dette smertefulle tiårsjubileet torsdag. Det er planlagt flere seremonier til minne om de 77 ofrene: meditasjon ved regjeringens hovedkvarter om morgenen, minnemesser, en ny hyllest på Utøya om ettermiddagen… I tillegg til medlemmer av kongefamilien og regjeringen, er lederen for « NATO er ventet, Jens Stoltenberg. Kort tid etter angrepene under sin periode gjorde den tidligere Labour-statsministeren inntrykk ved å love å svare på dem med «mer demokrati» og «mer menneskelighet».

Overlevende håper denne markeringen vil være en mulighet til å sprenge abscessen. «Hvordan utvikler unge hvite mennesker som vokste opp som oss i Norge, gikk på de samme skolene og bodde i de samme nabolagene, så ekstreme synspunkter som de mener gir dem lisens til å drepe? Vi kunne ikke diskutere det, beklager Astrid Eide Hoem. Hun var 16 da hun, fanget sammen med hundrevis av andre ungdommer på Utøya, trodde at tiden var inne. «Jeg elsker deg mer enn noe annet på jorden. Ikke ring meg. «Dere er de beste foreldrene i verden,» skrev hun, gjemt på en klippe, i en avskjeds-SMS til foreldrene. I løpet av de neste to ukene visste jeg ikke lenger hvilke begravelser av kamerater jeg skulle delta på, det var så mange.

En politisk ideologi som er i ferd med å bli utbredt

Etter å ha blitt leder av Arbeiderpartiet Ungdom (AUF), angrer hun nå på at selv om drapsmannen ble dømt til maksimumsstraffen – 21 års fengsel, som kan forlenges på ubestemt tid – har Norge fortsatt ikke stilt dommene som motiverte ham for retten.

«Vi diskuterte nødetatenes manglende beredskap, antall politifolk vi burde ha på gata, antall helikoptre, minnesmerkene, Breiviks psykiske helse… Men vi diskuterte ikke den politiske ideologien bak dette,» hun sa. «Den viktigste måten å beskytte deg selv på er den før politibarrierene, og det er forebygging av radikalisering.»

Norge var imidlertid nok en gang i sorg etter et høyreekstreme angrep i august 2019. Etter rasistisk skyting av sin adopterte halvsøster av asiatisk opprinnelse, skjøt Philip Manshaus mot en moské nær Oslo, før han ble underkuet av tilbedere. , uten å forårsake alvorlig skader.

– Det at det er folk som fortsatt deler Breiviks ideer, at vi har hatt nok et terrorangrep i Norge begått av en som er dypt inspirert av Breivik, viser at vi ikke har klart å ta opp det politiske aspektet ved angrepet, understreker Elin L’Estrange . som hadde rømt fra Utøya ved å svømme. «I USA, New Zealand (Christchurch-angrep) og mange andre land har det vært angrep direkte inspirert av Breivik. Det er en internasjonal bevegelse som vi må ta på alvor, noe som er farlig, sa den unge kvinnen.

Tirsdag, bare to dager før jubileet, ble et monument over Norges første rasistiske dødsfall, Benjamin Hermansen, myrdet av nynazister i 2001, vandalisert med påskriften «Breivik hadde rett». Høyres statsminister Erna Solberg sa hun var «redd og rasende».

«AUF kneblet etter 22. juli»

På Utøya, som i Oslo, hvor det var en venstrekoalisjon ledet av Jens Stoltenberg, nå leder av NATO, hadde Breivik bevisst siktet Arbeiderpartiet. Han kritiserte denne historisk dominerende kraften i landet for å gi grunnlaget for en multikulturalisme som han avskyr.

Om emnet: Norge: spørsmål rundt en massakre

Siden den gang har gårsdagens ofre blitt anklaget for å utnytte tragedien når de ønsket å debattere dens ideologiske røtter og fordømme den noen ganger provoserende anti-innvandringsretorikken til den populistiske høyresiden. Ikke rør ytringsfriheten, ble de fortalt.

– Det var AUF som fikk munnkurv etter 22. juli, mener journalist og tidligere venstrerepresentant Snorre Valen, forfatter av boken «Kartet over Utøya». «På den norske politiske scenen har troll fått plass i solen. AUF måtte forbli klostret,» skrev han i en kronikk.

Arbeiderpartiet er godt posisjonert til å gjenvinne makten etter parlamentsvalget 13. september, og har forpliktet seg, på forespørsel fra sin ungdomsbevegelse, til å opprette en kommisjon for å undersøke radikaliseringsmekanismene. – Vi snakker ofte om islamistisk terrorisme, som også er viktig, understreker Astrid Eide Hoem. — Men det er rart at vi bruker så mye tid på å snakke om dette i Norge når det som har krevd liv her de siste ti årene er høyreekstremisme.