– Vi ber nå norsk næringsliv forvalte handel og selskaper som bidrar til opprettholdelse av israelske bosetninger som bryter folkeretten, sa utenriksminister Espen Barth Eide til NRK torsdag morgen.
Norge forbyr enhver økonomisk virksomhet som fremprovoserer eller bidrar til alvorlige handlinger i strid med folkeretten, dvs. brudd på grunnleggende menneskerettigheter og humanitærrettens regler om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt.
Israelske bosetninger
Forstørre/redusere informasjonsområdet
Israel okkuperer Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria. Siden okkupasjonen startet under seksdagerskrigen i 1967, har Israel etablert 132 bosetninger på Vestbredden og 32 på Golanhøydene. FN har fastslått at disse tiltakene utgjør et brudd på folkeretten.
Eide: – Det er ikke noe sted på jorden hvor den humanitære situasjonen er så desperat
På spørsmål om hvorfor denne oppfordringen kommer akkurat nå, svarer utenriksministeren:
– Fordi det har vært en veldig dramatisk utvikling i Midtøsten, spesielt i den vestlige regionen Breidda, hvor vi har sett en rekke bosetninger utvides, nye etableres og vi ser flere og flere myndigheter i spørsmål om kolonisering. Dette er helt i strid med folkeretten, humanitærismen og menneskerettighetene, og vi frykter at ingen vil bidra, og derfor sier vi nei til selskapene.
Utenriksminister Espen Barth Eide på Marienlyst torsdag.
Foto: OLE N. OLSEN / NRK
Han beskriver situasjonen i Gaza slik:
– Jeg kommer over en rekke humanitære hjelpearrangementer som jobber direkte med mennesker inne i Gaza. Et ganske generelt inntrykk fra deres side bekrefter mitt, nemlig at det for tiden ikke er noe sted på jorden hvor den humanitære situasjonen er så desperat som i Gaza.
Rekordmange innbyggere
Ifølge Haaretz Israel har godkjent 3475 nye bygninger på den okkuperte Vestbredden i 2024. Dette tallet er det høyeste siden Oslo-avtalen på 1990-tallet. Forrige uke kunngjorde finansminister Bezalel Smotrich godkjenning av nye bosettinger, etter at en palestiner skal ha drept en israeler og skadet flere andre på Vestbredden.
Disse bosettingene er ulovlige. Den ble opprettet av FNs sikkerhetsråd.
Også i 2023 ble det bygget rekordmange boligfelt på Vestbreidda. 12.359 nybygg ble godkjent i fjor.
Den israelske bosetningen Givat Zeev, nær Ramallah på Vestbredden.
Foto: AHMAD GHARABLI / AFP
Denne intensiveringen forklarer delvis hvorfor Norge nå retter seg mot flere land og strammer grepet.
To-statsløsning
Ifølge Espen Barth Eide undergraver dette utsiktene for en tostatsløsning.
– Vi gjør dette fordi vi mener at vi må få slutt på krigen i Gaza, vi må få slutt på den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og deler av Jerusalem, og vi må etablere en tostatsløsning, sier Eide. og legger til:
– Og en av de viktigste hindringene for tostatsløsningen er nettopp den israelske okkupasjonen, som hele verden anser for å være i strid med folkeretten.
Tidligere denne uken mottok Eide 1100 underskrifter fra næringslivet angående Gaza-krigen.
Oppfordringen til menneskerettigheter i Gaza har kommet fra flere sektorer i næringslivet. I kronisk i VG de skrev at bedrifter har selvstendig ansvar for det som skjer der.
Besatt torsdag på vei til «Nyhetsmorgen» på NRK.
Foto: OLE N. OLSEN / NRK
– Næringslivet har virkelig etterlyst en avklaring i denne saken, og vi vil gjøre det klart at det i henhold til både den norske åpningsloven, men også FNs og OECDs retningslinjer, er enige om å avstå fra handel med varer og tjenester. . som er basert på belegg, sier Eide.
NHO: – Du må gjøre alt du kan
NHO støtter utenriksministerens oppfatning
– Situasjonen i Gaza er uakseptabel og du må gjøre alt for å få slutt på den. Og vi støtter selvsagt regjeringens råd og ber også norsk næringsliv følge rådene om å handle på disse områdene, sier Ole Erik Almlid, daglig direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO.
Ole Erik Almlid, dagleg leiar i Næringslivsforbundet, med utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: OLE N. OLSEN / NRK
– Hvilke konsekvenser vil dette få for norsk næringsliv?
– Etter det vi vet har få norske økonomiske aktører noen gang vært der. Men hvis det hadde vært mange, ville det ikke ha endret vår tilnærming. For i denne situasjonen er det okkupert territorium,
så det er helt naturlig at vi ikke handler der. Regjeringens råd må derfor følges, etter vår mening.
– Hva synes du om denne bruken av finansielle instrumenter?
– Jeg synes det er helt naturlig. Vi snakker om ubebodde områder her.
Vi vil at krigen skal ta slutt. Det vi ser er helt uakseptabelt.
og da er det helt riktig å bruke denne typen virkemidler, sier Almlid.
Eiendommer er ikke alltid merket som bolig
Å ikke gjøre forretninger eller gjøre forretninger med noen knyttet til israelske bosettere eller handle i strid med folkeretten kan være lettere sagt enn gjort:
Selv om varene kommer fra Vestbredden eller ulovlig okkuperte områder i Israel, er de stemplet som israelske.
I 2022 vil regjeringen kreve merking av israelske bosettingsprodukter fra Vestbredden og Golanhøydene. Men produktet bærer fortsatt Israel-merket som produksjonsland.
Bosettinger starter vanligvis slik, med provisoriske brakker på toppen av en ås.
Foto: Ksenia Novikova / NRK
Bosetninger vokser raskt og kan vokse til stadig større byer.
Foto: Ksenia Novikova / NRK
Fra denne høyden har bosetterne god oversikt over sine palestinske naboer.
Uniformerte og bevæpnede vakter holder vakt.
Femten EU-land har allerede gitt råd til næringslivet om handel med boligtjære.
– Vi hadde også råd til det fordi vi hadde et merkevaresystem som vi tok i bruk fra starten. Vi har også vært blant de tydeligste på at bygget er i strid med folkeretten. Men vi strammer grepet litt nå som vi gir slipp på den aktiviteten også. Dette lå tidligere implisitt i de lover og forskrifter som allerede var i kraft, forklarer utenriksministeren.
Begrenset konsekvens
Eide forventer ikke at rådet får store konsekvenser for Israel.
– Siden det ikke er mye aktivitet av denne typen på norsk side, må vi være ærlige, konsekvensene er nok begrenset, men det er fortsatt riktig å gjøre det, understreker han.
Om hvordan han forventer at Israel tar nyhetene, sier Eide:
– De liker det naturligvis ikke, akkurat som de nå føler seg utsatt for stort press. Men det er også en del av problemet: fordi vi tror at den brutale krigen inne i Gaza, men også det som skjer på Vestbredden, som har gått litt upåaktet hen, kanskje på grunn av beleiringen av Gaza, men det er flere hundre mennesker, inkludert mer enn hundre barn, drept i boligvold på Vestbreidda, må vi bidra til å få slutt på det.
Har innført adgangsbegrensninger
5. desember begynte USA å nekte visum til ekstremistiske israelske bosettere som har angrepet palestinere.
USAs utenriksminister Antony Blinken sa senere at de ville nekte adgang til alle som er involvert i å «undergrave fred, sikkerhet eller stabilitet på Vestbredden» eller de som «unødvendig begrenser tilgangen til sivile til viktige tjenester og deres grunnleggende behov».
USA frøs også midler til folkevalgte innbyggere.
I begynnelsen av februar innførte Frankrike også sanksjoner mot israelske bosettere som bruker vold mot sivile palestinske på Vestbredden. 28 sivile ble også utestengt fra å komme inn i landet.
Den tyske utenriksministeren fordømte også på det sterkeste godkjenningen av bosetninger på Vestbredden og oppfordret israelske myndigheter til å trekke tilbake denne tillatelsen.
2024-03-07 08:52:36
1709793346
#Norge #forbudt #handel #av #ulovlige #Israeli #bosettere #NRK #Norge #Oversikt #nyheter #fra #forskjellige #regioner #land
I slekt
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd