:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/liberation/YBNX2NAGO3NVYELQ2EIZ5FGDWA.jpg "Norge er fornøyd med status quo – Libération")
Norge er ikke en del av EU, men det er ikke for mangel på forsøk. To ganger ble nordmenn konsultert ved folkeavstemning, i 1972 og 1994. De sa alltid nei, og argumenterte for behovet for å beskytte suvereniteten deres. Og dets «all historiens ironi», bemerker forsker ved Senter for europeiske studier ved Universitetet i Oslo John Erik Fossum, fordi «Hvis forsvarerne av nei-stemmen vant i 1994, har de fortsatt å tape hver dag siden».
«Stabil rammeverk»
I 2012 konkluderte en rapport som analyserte landets forhold til EU at kongeriket var «så integrert som det var mulig å være uten å bli med». Norge, legger Niels Engelschion, direktør for Europaavdelingen i Utenriksdepartementet, til, «samarbeider enda mer med EU enn noen av medlemslandene».
Det hele startet i 1994, med tiltredelsen av tre av de fire landene (Norge, Island og Liechtenstein, men ikke Sveits) i Den europeiske frihandelsforening (EFTA) til Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). De får tilgang til det indre markedet, men må i bytte vedta den resulterende lovgivningen – med to unntak, forhandlet av Oslo, på områdene fiske og landbruk.
Like før hadde nordmennene stemt mot å bli med i EU i folkeavstemningen. «Det var et kompromiss, det beste alternativet for begge leire,» sier professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Lise Rye. Landet har absolutt olje og gass. Men «han trengte et stabilt rammeverk for å sikre sin industri og tjenestesektoren», hun sier. EU står for 80 % av norsk eksport og 60 % av importen.
Siden 1994 har Oslo også vedtatt tre fjerdedeler av europeisk lovgivning, eller rundt 10 000 tekster. Kongeriket sluttet seg også til Schengen-området og undertegnet Dublin-avtalene, som fastsetter at flyktninger må søke om asyl i den første europeiske staten hvor de landet. Den deltar i Europol og Eurojust (organisasjonen som bekjemper internasjonal kriminalitet), den europeiske hurtigreaksjonsstyrken, den nordiske kampgruppen m.m. «Vi har signert 74 avtaler med EU,» oppsummerer Niels Engelschion.
Det er av denne grunn at Oslo overfører 391 millioner euro til det europeiske budsjettet per år. Men alt mens de forblir ekskludert fra beslutningsprosessen, forbeholdt medlemslandene. Tidligere arbeidsminister Jens Stoltenberg, for å bli med i EU, hånet det han kalte «faksdemokrati» : han anklaget makthaverne for å vente foran faksen deres på instruksjoner fra Brussel. Riket kan ha vetorett, men det har aldri brukt den. – Nordmenn har akseptert situasjonen. Så lenge økonomien går bra, sier de til seg selv at det må gå. observerer forsker ved Norsk institutt for internasjonale relasjoner Pernille Rieker.
«God avtale»
Selvfølgelig gjelder den norske modellen for britene som ønsker mer suverenitet. «De ville risikere å tape sammenlignet med deres nåværende status,» mener John Erik Fossum. En modell som er enda mindre egnet for Storbritannia enn Norge har tatt i bruk fri bevegelse av mennesker som Brexit-tilhengere er imot.
Den norske statsministeren Erna Solberg gjorde på sin side kjent at hun ikke var for Storbritannias tilslutning til EFTA, noe som kan forstyrre den skjøre balansen etablert av landet hennes, Island, Liechtenstein og Sveits. Etter Brexit-seieren sa hun: «Vi har en god avtale og et godt forhold til EU, det er viktig at det forblir slik.»
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
