Den norske utdanningsmodellen antar at stress og press ødelegger barns vilje til å lære, og plikt er kreativitetens fiende. Utdanning er fokusert på å støtte kreativ aktivitet, lete etter gode poeng hos elevene, oppmuntre dem til å utdype interessene sine. Helt fra starten blir barn fortalt at alle er forskjellige, har ulike evner, svakheter og rett til å gjøre feil, alle trenger mer eller mindre tid på å lære seg en gitt sak og at de ikke er verre eller bedre enn andre. Testene gjennomføres slik at eleven og læreren vet hva som fortsatt må jobbes med.

For å sikre helhetlig utvikling av barn og unge støtter lærere og skoler dynamiske ikke-statlige organisasjoner. I det norske samfunnet er det et tett samarbeid mellom statlige myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og sivilsamfunnet. Regjeringen subsidierer organisasjoner som aktivt jobber for barn og unge, spesielt de som implementerer programmer mot diskriminering eller hatefulle ytringer.

I juni, i fem dager, sammen med produsentene av prosjektet «Your Voice Has MOC!» Jeg fikk muligheten til å se hvilke tiltak den norske regjeringen tar for å bygge et sivilt samfunn og hvordan innbyggerne selv er involvert i å bygge en trygg og vennlig stat.

Norge av ulike nasjonaliteter

Norge er et spesielt land hvor mange utlendinger fant sin plass. Monika – en polsk kvinne uteksaminert fra Oslo – gjennomfører i dag en kampanje i norsk skole Stopp hatprat mot hatytringer og hatytringer. Denne kampanjen er støttet og finansiert av norske myndigheter.

Jeg ble mest overrasket over informasjonen om at det er polakker, ikke flyktninger fra Syria eller Afghanistan, som i dag er den største etniske minoriteten i Norge. Vi hadde nettopp muligheten til å snakke om utdanning av barn som tilhører minoriteter i European Wergeland Centre (EWC) – en organisasjon som samarbeider med Europarådet. Vi lærte at norsk skole er åpen for å hjelpe utenlandske barn, de støtter dem og setter dem i stand til å lære kulturen og språket så fort som mulig. Som et resultat tilpasser unge seg raskere og begynner å lære sammen med sine norske jevnaldrende.

Et viktig element i norsk utdanningspolitikk rettet mot kulturelle og språklige minoriteter er fremme av to- og flerspråklighet (det er forøvrig uvanlig at i Norge kommuniserer de yngste barna på engelsk). I tillegg driver NAFO, en institusjon som er underlagt det norske Kunnskapsdepartementet, en portal der den tilbyr undervisningsmateriell på 13 forskjellige språk (inkludert: polsk, vietnamesisk, somali, arabisk, kurdisk, litauisk, persisk). Portalen kan brukes av både teachers_nauczycielki og students_uczennice.

Hvordan snakke med unge om vanskelige temaer? Lærdom fra Norge

På EWC diskuterte vi sammen hvilke myke og harde kompetanser som trengs av lærere for å bygge et borgerlig samfunn, og vi snakket om hvordan vi kan skape et trygt rom på skolen for å snakke med unge mennesker om kontroversielle temaer.

Fra lærere z Amnesty Internationals Global Human Rights Education Team, som holder til i Oslo, lærte vi å bruke nanolering-metoden på skolen, som sakte går inn i ulike trinn i utdanningen. Du lurer sikkert på hva denne nanolæringen er? Generelt sett er det et undervisningsbegrep basert på små fragmenter, som på den ene siden er selvforsynt og klare til å settes ut i livet, og på den andre siden skaper de et bredere bilde av kompetanse. Og viktigst av alt: nanolæring er kort (ett element tar 3-5 minutter), praktisk (spesifikk kunnskap overføres, klar til å bli introdusert og brukt), modulær (hver modul er både selvforsynt og skaper en sammenhengende helhet med andre) og mobil ( er tilpasset mobile enheter, takket være at alle kan ta til seg kunnskap uavhengig av sted og tid). Jeg leter allerede etter ideer om hvordan jeg kan bruke denne metoden i arbeidet mitt.

I løpet av disse fem dagene ble jeg mest imponert over et besøk på øya Utoya, der den 22. juli 2011 skjøt ekstremisten Anders Breivik 69 mennesker. Inntrykket «gjøres» ikke av selve øya, men av det nordmennene klarte å bygge etter kuppet: De skapte et sted som tross alt yrer av liv, hvor det fortsatt holdes sommerleirer, der ungdom møtes. politikere og diskutere fremtiden.

Utoya er ikke et sted for martyrdød, selv om det er en bygning på øya med kulemerker og blodspor fra ofre … Utoya er først og fremst et sted hvor unge nordmenn deltar i pedagogiske workshops og lærer å leve i et demokratisk og flerkulturelt liv. samfunn.

Jeg kom oppmuntret tilbake fra Oslo. Der kan man tydelig se viktigheten av samarbeid mellom skoler og lokale myndigheter med frivillige organisasjoner. Der kan du se hvor verdifullt arbeidet til lærere og lærere er. Er det norske utdanningssystemet perfekt? Absolutt ikke. Jeg er imidlertid veldig imponert over nordmenns åpenhet overfor andre mennesker.

Overskriftsfoto: turdeltakere ved Amnesty Internationals Global Human Rights Education Office i Oslo.

Finn ut mer om prosjektet «Your Voice Has MOC! Unge mennesker forsvarer menneskerettighetene»