(Oslo) Norsk justis avviste tirsdag nynazisten Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse bare ti år etter å ha drept 77 mennesker i det nordiske landet.
«Det er en klar risiko for at (Breivik) vil gå tilbake til den oppførselen som førte til terrorangrepene 22. juli 2011, slår Telemark tingrett fast.
Ettersom Breivik aldri har vist anger etter å ha begått den blodigste forbrytelsen som noen gang er begått i fredstids-Norge, var denne rettsavgjørelsen allment forventet.
Advokaten hans, Øystein Storrvik, sitert av norske medier, kunngjorde umiddelbart at han hadde til hensikt å anke – som domstolene kunne beslutte å ikke vurdere – samt å innlede ny rettssak for å protestere mot betingelsene for hans klients varetektsfengsling.
Den 22. juli 2011 detonerte Breivik først en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker, og drepte senere ytterligere 69 mennesker, de fleste av dem tenåringer, ved å åpne ild mot en sommerleir med unge arbeidere på øya Utøya .
Høyresiden, som nå er 42 år gammel, ble i 2012 dømt til 21 års fengsel, den maksimale straffen som kan forlenges så lenge han fortsatt anses som en trussel mot samfunnet.
Straffen ble ledsaget av en minstetid på ti år, hvor han på slutten kunne søke om prøveløslatelse.
Dette gjorde han fra 18. til 20. januar under en høring holdt av sikkerhetsmessige årsaker i gymsalen til Skien fengsel (sør), hvor han sitter.
Han ga deretter sitt «æresord» om at han hadde gitt avkall på vold og forsikret at han ønsket å fortsette sitt nasjonalsosialistiske engasjement med fredelige midler i fremtiden.
«Det kan ikke tas for gitt at (Breivik) nå er ikke-voldelig. «Hans verbale forsikringer og æresord har liten verdi, selv om han mener det han sier,» understreket de tre dommerne tirsdag.
En Breivik-lov?
Hvis forespørselen hans virket dømt til å mislykkes fra begynnelsen, hadde Breivik forsøkt å kapre fremgangsmåten for å spre sin ideologiske propaganda, utnytte offentligheten og medieoppmerksomheten han ikke unnlot å vekke.
I sin uttalelse forrige måned til fordel for å forbli i fengsel, fordømte aktor Hulda Karlsdottir et «publisitetsstunt» ment av Breivik.
Advokat Storrvik benyttet anledningen til å oppfordre til å redusere forvaringsforholdene til sin klient, som holdes adskilt fra andre arrestanter og hvis utveksling med omverdenen er begrenset og strengt kontrollert.
På standen beskrev en psykiater som har observert ham i flere år og representanter for fengselsmyndighetene ham som fortsatt like farlig som han var på tidspunktet for angrepene.
Breivik «virker tydelig forstyrret og med et intellektuelt univers som er vanskelig for andre å trenge gjennom», sa dommerne. «Det har samme ideologiske grunnlag i dag som det gjorde i 2011.»
I teorien kan nynazister søke om prøveløslatelse på nytt hvert år, ett år etter at en tidligere søknad har blitt avslått.
Hver ny offentlig opptreden, med sin andel av provokasjoner – Hitler-hilsen, politiske plakater, utsagn om «hvit overherredømme» og «kulturkrigen» … – oppleves smertefullt av familiene til ofrene og de overlevende.
Så mye at den tidligere statsadvokaten, Tor-Aksel Busch, påtalemyndighetens øverste representant, tok til orde for å forlenge fristene mellom hver begjæring om løslatelse.
– Vi trenger rettskontroll, men jeg legger merke til at i noen tilfeller kan en prosedyre av denne typen hvert år være støtende for folk og uten absolutt nødvendighet, sa han til spesialmagasinet Rett24.
Imidlertid har mange jurister og politiske ledere sagt at de er fiendtlige til en «Breivik-lov».
Norge, et land med en tradisjonelt liberal fengselspolitikk rettet mot rehabilitering og reintegrering av straffedømte, uansett forbrytelse, har gått av veien for å unngå enhver eksepsjonell rettferdighet og har gått av veien for å behandle Breivik som enhver annen innsatt.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd