Mens mange land frykter en økonomisk krise knyttet til krigen i Ukraina, er det nåværende tidspunkt usedvanlig gunstig for norsk økonomi basert på fossile ressurser, bemerker britiske «The Economist».

Krigen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland har hatt innvirkning på økonomien i mange land, hovedsakelig i Europa. Helt annerledes er det i Norge, som blir rik av krigen mellom Russland og Ukraina, indikerer britisk ukentlig.

Norge som alternativ leverandør av råvarer til Russland

Den norske regjeringen har stått på Ukrainas side siden begynnelsen av den russiske invasjonen. Men mens andre europeiske land fryktet for sin egen energisikkerhet i møte med behovet for å stoppe importen av russisk olje og kull og spøkelsen til at Gazprom stopper gassforsyningen, betydde dette for Norge en større potensiell kundebase for sine råvarer.

«Mens ukrainere slet og europeere skalv ved utsiktene til truende energiregninger, ble kontinentets rikeste land utenfor Luxembourg helt klart rikere», skriver The Economist.

I møte med krig ble Norge spesielt viktig for andre europeiske land som alternativ leverandør av olje og gass som verdens ledende eksportør.

Fra i fjor har nordmenn de gruvede daglig mer enn 1,7 millioner fat olje, som plasserte landet deres på 13. plass i verden. Eksport av olje og gass utgjør ca. 40 prosent. av den totale verdien av norsk eksport og gir ca. arbeidsplasser.

Det ble varslet at gruvedriften skulle fases ut, men fortjenesten er enorm

Å redusere olje- og gassproduksjonen i ånden til klimaavtalen fra Paris fra 2015 var en av de viktigste emner fjorårets valgkamp før valget til Stortinget.

I møte med krigen i Ukraina har imidlertid situasjonen endret seg, ettersom målet ikke så mye har blitt den grønne transformasjonen, men snarere å gi energisikkerhet på ad hoc-basis.

Før krigen tjente Norge over 50 milliarder dollar i året på å selge olje, gass og elektrisitet. Det utgjør 10.000. per innbygger. Norge har blitt verdens største gasseksportør i år. Nå har Norges overskudd fra energieksport steget til 200 milliarder dollar i året.

Selv om dette er gode nyheter for økonomien, ifølge et britisk ukeblad, under krigen og den medfølgende økonomiske krisen, «blir beløpene Norge mottar for energieksport plagsomme» sett fra et imagesynspunkt.

«Et land som bryr seg om sitt image som en kraft for det gode i verden, må avverge påstander om krigsprofittvirksomhet», påpeker The Economist.

Warszawa bebreidet regjeringen i Oslo for å tjene penger på krigen

Norge betaler overskudd fra eksport av råvarer til et statlig formuesfond, hvorfra midler blant annet skal gå til fremtidige pensjoner. Inntil nylig hadde europeiske land ingen innvendinger mot dette.

Hvordan minner «The Economist» et av de første landene som snakker om dette problemet er Polen. Statsminister Mateusz Morawiecki bebreidet regjeringen i Oslo for overskuddet som ble oppnådd under krigen i vår.

Selv om vestlige land er mer dempet i sin retorikk enn lederen av den polske regjeringen, blir oppfatningen mer og mer populær om at en leverandør fra nord kunne regulere prisen på råstoff under krigen, påpeker en britisk avis. Nordmenn er imidlertid av den oppfatning at prisene er regulert av markedet.

Norge skal begrense elektrisitetseksporten?

Men overflod av olje og gass betyr ikke at norsk energisektor ikke står overfor noen problemer og at energieksporten ikke er i fare. I forrige måned sa den norske regjeringen at den kanskje må redusere elektrisitetsoverføringen over sammenkoblinger for å sikre innenlands forsyninger.

Nyheten skapte bekymring blant distribusjonsoperatører i Norges naboland: Sverige, Danmark og Finland. De nordiske landene danner et felles kraftmarked. Omtrent halvparten av elektrisiteten som produseres i Skandinavia kommer fra vannkraftverk, og systemet er avhengig av norske vannressurser.

Hvis Norge begrenser elektrisitetseksporten, vil det undergrave energisikkerheten i de nordiske landene samt markedstilliten, sa han til EURACTIV.com Teppo Säkkinenindustri- og klimapolitisk rådgiver for det finske handelskammeret.