REGIONALT FOKUS. Som på mange områder monopoliserer de nordiske landene topplasseringene i RSFs pressefrihetsrangering, både i Europa og i verden. Hva er oppskriften på suksess? Og hvilke utfordringer møter denne frihetsmodellen?

I følge 2020-rangeringen av pressefrihet i verden, utarbeidet av Reporter uten grenserFire nordiske land (Norge, Finland, Danmark og Sverige) inntar de fire øverste plassene. Island er også det ellevte europeiske landet, på femtende plass i verden. En bemerkelsesverdig ytelse, forklart av historien til disse landene og deres politiske system.

Sverige er det første landet i verden som har en lov om pressefrihet (1776, mer enn et århundre før Frankrike), mens den danske grunnloven har garantert pressefrihet siden 1849. De nordiske landene har også en lang tradisjon for lesing betaler 30 % av nordmenn og 25 % av svensker for nettinformasjon, godt over de 10 % av franskmenn (iht. Reporter uten grenser).

Mangelen på restriksjoner i Norge, åpenhet i Sverige, kampen mot desinformasjon i Finland, kampen mot hatefulle ytringer i Danmark, beskyttelsen av varslere på Island… hvert land ser ut til å skinne i et spesifikt område. Statens rolle er også dydig, for i tillegg til å betale sjenerøse tilskudd (selv om de har gått ned de siste årene, spesielt i Norge og Sverige), avstår den fra å lovfeste alle sider ved helsesektorpressen. I Norge ble det for eksempel fremmet et lovforslag for å bekjempe falske nyheter… uten hell, fordi nordisk kultur favoriserer journalisters og borgeres ansvar. Det finnes imidlertid lovverk mot mediekonsentrasjon.

Støtte til lokalpressen er også en sentral akse i den offentlige strategien, desto mer som den regionale pressen er den mest skjøre, spesielt ved reduksjon i tilskudd, spesielt i spredtbygde områder hvor mediedekningen er begrenset. å være mer kjedelig.

Beskyttelse av varslere er en annen toppprioritet. Island skiller seg ut på dette området med debatten om en lov om beskyttelse i 2019, etter å ha stemt i 2010 på et «islandsk initiativ om modernisering av media». I Sverige er varslere også beskyttet, spesielt mot press fra offentlige instanser. Pressefrihetsloven av 1949 garanterer videre hemmeligholdelse av journalisters kilder.

Imidlertid er ikke alt rosenrødt i disse fredelige nordiske nasjonene. I løpet av 2010-årene gjorde noen eventyr og dramaer bildet mørkere. Det mest traumatiske var drapet på den danske journalisten Kim Wall i 2017 av svenske Peter Madsen, hovedsakelig ansvarlig for Danmarks kollaps i RSFs 2018 pressefrihetsrangering (fra fjerdeplass i 2017, steg den til niendeplass året etter). Hvis landet siden har kommet tilbake til topp 3, viser denne saken at drapet på journalister ikke bare påvirker visse autoritære regioner i verden.

Noen tilfeller av forstyrrelser er også beklagelige. I Finland ble tidligere statsminister Juha Sipilä i 2016 anklaget for å ha presset pressen for å unngå dekning av en sak som kompromitterte ham og hans familie. På Island forhindret Reykjavik distriktskommissær i 2017 visse medier fra å undersøke økonomiske forhold som involverte tidligere statsminister Bjarni Benediktsson. Denne saken viser hardere forhold mellom medieverdenen og den islandske politiske sfæren, som har blitt observert siden 2012, ifølge Reporters Without Borders. Nedgangen i offentlige tilskudd truer selve eksistensen av små lokalaviser, spesielt i Norge og Sverige.

Når det gjelder å bekjempe overdreven mediekonsentrasjon, kunne Norge ta et lite skritt tilbake ved å erstatte sin lov fra 1997 om medieeierskap med en lov om åpenhet i medieeierskap, vedtatt i 2016. Ja Medietilsynet samler inn informasjon om strukturen RSF vurderer. denne lovgivningen skal være mindre restriktiv. Til slutt er det verdt å merke seg utviklingen av «alternative» medier, formidlere av mer eller mindre konspiratorisk feilinformasjon, spesielt i Sverige.

Under vår spesialserie «Pressefrihet i Europa i 2020» finner du også mer detaljerte artikler om pressefrihet i Norge, Sverige, Finland og Danmark.