Reiseruten inkluderte et NATO-toppmøte, en kort mellomlanding i Storbritannia og en coda i Finlands kysthovedstad som inkluderte en pressekonferanse i den utsmykkede gotiske hallen til presidentpalasset.
Presidenten var Donald Trump og året var 2018. I juli samme år forstyrret Trump årsmøtet i militæralliansen, kritiserte den britiske statsministeren til London-tabloidene og til slutt, i Helsingfors, stilte han seg på den russiske lederens side Vladimir Putin mens han stilte spørsmål ved sitt eget etterretningssamfunn.
President Joe Bidens reise til Europa denne uken var nesten identisk, men hvert punkt på hans trelandsturné var en uuttalt, men uutslettelig irettesettelse til hans forgjenger, som rev kontinentet i filler for et halvt tiår siden. Det var et portrett av en leder hvis inderlige tro på internasjonale allianser vil være en del av hans gjenvalgssak, spesielt hvis Biden står overfor en omkamp mot Trump og deres motstridende verdenssyn neste år.
På Bidens siste pressekonferanse i Helsingfors tok han et spørsmål om hvorvidt han kunne sikre at USA vil fortsette å være en pålitelig partner i utlandet, et spørsmål som formidlet bekymringer til allierte om Trump, hvis utenrikspolitikk har vært foraktelig overfor allianser selv. fra Biden. sette pris på .
Historie om militær alliansefrihet
Tidlig torsdag møtte Biden lederne i andre nordiske land, inkludert Sverige, Norge, Danmark og Island. Suède er sur le point d’être innrømmer som 32 medlemsland i NATO etter at avoir lover et samarbeid påløper med Tyrkia i kampen mot terrorisme, alt i henhold til kandidaturen til Ankara à l’adhésion à EU. Finland ble NATO-medlem tidligere i år.
Finland og Sverige forlot en historie med militær alliansefrihet og forsøkte å bli med i NATO-alliansen etter at Russland invaderte Ukraina i fjor.
Bidens korte stopp i Finlands kysthovedstad avslutter en nøye utformet tur for å markere veksten av en militær allianse som presidenten sier har vokst seg sterkere siden Russlands invasjon av Ukraina. Finlands opptak til NATO doblet effektivt alliansens grense mot Russland.
Biden ankom Helsingfors etter det han anså som et vellykket NATO-toppmøte i Vilnius, Litauen, hvor de allierte ble enige om språk som ytterligere ville bane vei for at Ukraina også kunne bli et fremtidig medlem. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy kalte toppmøtet en «betydelig sikkerhetsseier» for landet sitt, men uttrykte likevel skuffelse over at han ikke fikk en direkte invitasjon til å delta.
Biden og andre tjenestemenn i administrasjonen hadde også det rådgiverne hans sa var avgjørende samtaler med Tyrkia før landet trakk tilbake sine innvendinger mot at Sverige ble med i NATO.
Biden sa at han følte seg bra med turen. «Vi oppnådde alle målene vi satte oss,» sa han til journalister onsdag før flyturen til Finland.
Og til tross for frustrasjonene uttrykt av Zelenskyy, sa Biden, som møtte den ukrainske lederen onsdag i Vilnius, torsdag at Zelenskyy «endte opp med å bli veldig glad».
Internasjonal motstand mot den russiske invasjonen
Den amerikanske presidentens reise denne uken, et omhyggelig koreografert foretak ment å vise frem internasjonal motstand mot den russiske lederen Vladimir Putins krig i Ukraina, kommer nesten fem år etter at daværende president Donald Trump beryktet støttet Putin i Helsingfors og sår tvil om hans eget etterretningsapparat. Det var bare dager etter at Trump krasjet et NATO-toppmøte der han nedverdiget alliansen og truet med å trekke USA ut.
Derimot har Biden varmt omfavnet prinsippene om multilateralisme som Trump avviste, og snakket gjentatte ganger om å måtte gjenoppbygge internasjonale koalisjoner etter fire turbulente år ledet av hans forgjenger. Den snakkesalige tidligere lederen av Senatets utenrikskomité er i sitt rette element på toppmøter i utlandet, og forklarer hvordan hans erfaring fra internasjonal politikk er et positivt bevis på at tiår med erfaring på verdensscenen teller for presidentskapet.
Da han åpnet det utvidede møtet, sa Niinistö at hans nordiske kolleger hadde ett overordnet mål: «å sikre fremtiden, når det gjelder sikkerhet, miljø og teknologi.» Biden la til at «nasjonene rundt bordet ikke bare deler en felles historie, men vi deler også felles utfordringer, og antagelig vil det legge til felles verdier.»
«Finland er et symbol»
Biden er den sjette amerikanske presidenten som besøker Finland, et land med 5,5 millioner mennesker som har vært vertskap for flere amerikansk-sovjetiske og amerikansk-russiske toppmøter. Den første gjaldt president Gerald Ford, som skulle signere den såkalte Helsingfors-avtalen med mer enn 30 andre nasjoner i 1975.
Men Charly Salonius-Pasternak, seniorstipendiat ved det finske instituttet for internasjonale anliggender, bemerket at Bidens besøk markerte første gang en sittende amerikansk president hadde kommet til Finland for å hedre landet selv, i stedet for som et nøytralt sted å møte. de russiske lederne eller andre som dem. grunnene.
«Det faktum at Biden bestemte seg for å reise til Finland spesielt på grunn av Finland er symbolsk og på en måte veldig konkret,» sa han. «Det er en slags avskrekkende melding som bare USA kan gjøre. »
Under den kalde krigen fungerte Finland som en nøytral buffer mellom Moskva og Washington, og dets ledere spilte en balansegang mellom øst og vest, og opprettholdt gode forhold til begge supermaktene.
Finland og nabolandet Sverige ga avkall på sin tradisjonelle politiske nøytralitet ved å melde seg inn i EU i 1995, men begge har forblitt uten militær linjeføring, og meningsmålinger viser at et klart flertall av deres innbyggere er imot å bli med i NATO. Dette endret seg raskt etter 24. februar 2022, da Russland invaderte Ukraina.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd