nå skaper familien lykke i nærheten av Igalina

Vei

Var ikke disse byfolkene enige om å oppføre seg på samme måte? Som du ikke snakker med, sier de alle at de en dag definerte en radius på 100 km rundt Vilnius og begynte å søke etter et nytt liv. «Tilsynelatende er dette allerede tilfelle. Vi oppførte oss også på samme måte. Vi besøkte en del steder. Internett hjelper også å reise virtuelt, du kan lese om byer, tettsteder, levekår osv. Men vi har også besøkt Vidiškės mer enn en gang til vi fant det vi ville ha, sier Diana.

Diana er fra Vilnius, og ektemannen Tomas er fra Birzea, men begge var enstemmig enige om at de ikke kunne bo i hovedstaden en eneste dag.

«Vi bodde i en leilighet i åtte år og vi kjente ikke naboene våre, vi visste ikke engang hvem som bodde hvor. Hvis du vil reise et sted, tar det halvannen time i trafikken, mens et barn studerer i samme boligområde tar det en halvtime å gå på skolen. Er dette normalt? Det begynte i hvert fall å presse oss», sier Tom.

Og her er det… Gabrilavičiai er allerede i Vidiškės.

Familien slo seg ned i en av bygårdene, etter å ha kjøpt en romslig 4-roms leilighet med store balkonger, fra vinduene som du kan se engene og skogene som strekker seg bort. De kjøpte også et gårdshus i Mikalava hvor de planlegger å skape enda et paradis.

«Venner fra hovedstaden lurer på: «Hvorfor har du en landsby, når du bor i en landsby uansett.» Da vi skulle velge et sted å bo, ønsket vi at alt skulle være på ett sted og praktisk.

Skole, barnehage, skog, innsjø osv. Bare 4 km unna – Ignalina med musikkskole og svømmebasseng, medisinske fasiliteter og butikker. Du kan nå alt på 5 minutter. Men pandemien tok sin toll. Datteren min og jeg tilbrakte veldig lang tid i karantene. Det var uutholdelig, spesielt når du ser venner på sosiale nettverk ha det gøy å grille grillmat og ligge på plenen mens de er i samme karantene. Det var da ideen om å ha ditt eget private rom, hvor du kan føle deg fri når som helst, ble født,» delte Diana planene sine.

Etter å ha ankommet Vidiskes, ble Gabrilavičiai overrasket over oppførselen til naboene. Mens de bodde i hovedstaden fikk de aldri noen reaksjon fra naboene, og i Vidiškės, så snart panseret på bilen åpner seg, løper til og med noen få naboer for å spørre om de trenger hjelp.

«I mitt liv har jeg aldri sett så fantastiske og like viktige mennesker som jeg har møtt her. Slike mennesker av to ytterpunkter: enten veldig flinke, eller uforståelige for meg i det hele tatt. Men jeg er glad for at det finnes enheter av sistnevnte på min vei, og en hage full av vennlige naboer. Vi er veldig glade for å bo her og nå, med ikke bare hverandre, men også fantastiske venner og naboer,» sier Gabrilavičiai i kor.

Livserfaring

Diana og Tom er ikke naive søkere etter meningen med livet. Etter nesten et halvt århundre kan paret allerede fortelle hva solens sanne farger er og hvordan regnet lukter, hvor søt kjærlighet er og hva verdien av respekt og tillit er.

Diana prøvde å finne mening i Portugal. Der lærte hun å snakke og skrive portugisisk, meldte seg inn i en fagforening, engasjerte seg maksimalt i samfunnsaktiviteter, fødte sønnen sin der og prøvde sitt beste for å være seg selv, men… hun forble fremmed helt til hun ikke tålte følelsen av ensomhet i en gruppe mennesker og forlot et fremmed land med sønnen.

Tom, som det sømmer seg for en eventyrer fra Biržai, søkte etter dem en stund sammen med tre andre brødre, inntil faren hans en dag, som ikke var fornøyd med guttenes ungdommelige spekulasjoner, brakte Tom til et veikryss og viste ham alle fire retninger. Den unge mannen trodde at faren spøkte, snudde seg og prøvde å gå hjem igjen, men faren stoppet ham.

«Jeg var sjokkert og sint den gangen, men så vokste jeg opp på et øyeblikk. Jeg takker nå min far hele tiden for hans betimelige beslutning om å sette meg i mitt sted. Jeg dro til hovedstaden, fant en jobb, så møtte jeg denne fantastiske kvinnen… Jeg tok ansvar for livet mitt og ble en mann som også er ansvarlig for sin kone og barn, deres sikkerhet,» innrømmet Tom.

Med forskjellige erfaringer og erfaringer begynte to unge mennesker å skape et liv sammen og hjelpe en annen ung person til å vokse.

Siden Tom hadde jobbet i Norge i mange år og hadde en jobb der han likte veldig godt, så det ut til at familien allerede hadde tenkt på å flytte til et fremmed land, men Gud endret planene deres ved å gi dem en baby. 40 år gamle Diana ble ikke bare uteksaminert og ble teknologilærer, men også … en mor til en veldig søt jente.

Tom bestemte seg etter hvert for at han ville være sammen med familien sin, lei av å pendle mellom Litauen og Norge. «Jeg er fornøyd med at vi alle lever fredelig, lykkelig, med moderat sinne, har alt nok og uten noen gjeld. Min kone gikk på jobb på skolen, jeg hviler og lærer yrkesfaget som lastebilsjåfør, og vi får se hva som skjer videre. Jeg bryr meg ikke om jobb, for du kan alltid finne det, sier Tomas.

Bare tre Gabrilavičiai bor i Vidiškės. Sønnen dro til hovedstaden. Selvfølgelig takket være min far. «Jeg fortalte deg ikke bare ungdomshistorien min. Sønnen vår drev rundt en stund etter skolen, og mamma hoppet selvfølgelig rundt. Han er et talentfullt og begavet barn, men som alle andre var han i ingen hast med å bli voksen. En dag da jeg så ham spille spill, spurte jeg ham om han visste hvilket yrke han ville velge eller hvor han ville fortsette utdannelsen. Han ristet på hodet. Jeg kunne selv se at han nølte fordi han var veldig flink til mange ting og klarte ikke å bestemme seg. Da ba jeg henne reise seg fra sofaen og pakke kofferten hennes.

Selv om min kone prøvde å protestere, fordi for alle mødre deres barn vil være små til alderdommen, dro vi til Vilnius. Jeg ba deg finne en jobb, få en smakebit på livet og så bestemme deg for hvor du skal studere. Først bodde han hos bestemoren sin, nå har han nettopp funnet sitt eget hjørne, han har en god jobb og viktigst av alt, han har allerede lest like mange bøker som han ikke har lest i hele sitt unge liv. Han kjøper bøker, selv om moren ber ham hente dem fra biblioteket, men han liker å ha favorittbøkene sine i hyllen. Alle må finne sin egen vei i livet», forsikret Tom strengt.

Da jeg snakket med disse to unge menneskene, ble jeg fylt av ro, trygghet og fortsatt beundring for deres egen visdom oppnådd gjennom erfaring.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *