Niger, et land som ligger i den afrikanske Sahel, opplevde et kupp på 26. juli 2023og har vært i nyhetene internasjonalt og i Frankrike siden.

Denne måten å ta makten på er ikke i seg selv en nyhet i denne afrikanske regionen: Mali, nabolandet Niger, har opplevd statskupp i 2012, 2020 og 2021 ; Sudan, i 2021 og siden 2023, to militærgrupperkonkurrere om makten. Hvis vi legger til situasjonen i Libya, nord i Niger og Mali, som fortsatt ikke har blitt løst siden Gaddafis fall, forstår vi at Sahara og Sahel fortsatt er kruttønner.

Denne geopolitiske tilstanden skaper vinnere og tapere. Selv om de har motstridende mål, kan Russland og jihadistene fremme sine bønder. Motsatt taper Frankrike og Europa terreng på strategiske territorier for deres økonomi og deres sikkerhet.

Russland (og Wagner) fortsetter å utvide sin innflytelse i Afrika

Dette kuppet i Niger kommer på et tidspunkt da Russland forsøker å styrke sin innflytelse i Afrika. En strategi som ble startet for mange år siden (og som gjenspeiler den fra USSR som forsøkte å fjerne disse landene fra vestlig innflytelse), men forsterket siden konflikten i Ukraina.

Overfor sammenbruddet i forholdet mellom Russland og Europa, retter Moskva oppmerksomheten mot den ekstravestlige verden i utvikling (det globale sør). Således, i 2023, etter en Sergei Lavrovs besøk i Sudan Russland, Russlands utenriksminister, bør bygge en marinebase i dette landet, og sikre det en maritim tilstedeværelse i Rødehavet, et viktig område for internasjonal internasjonal handel, som et krysningspunkt mellom Asia og Europa. I følge Forsvarsdepartementet: 40 % av maritim handelverden går gjennom Rødehavet.

Det nylige toppmøtet mellom Russland og Afrika i St. Petersburg i juli 2023 fremhever denne afrikanske oppmerksomheten. Under dette toppmøtet ledet av president Putin, noterer vi tilstedeværelsen av Jevgenij Prigozhin , leder for Wagner som hadde lansert troppene sine i et kuppforsøk noen uker før. Et bevis på at denne ikke falt så mye i vanære i Kremls sfærer, og viser vekten til Wagner-gruppen i Afrika.

Etter kuppet i Niger frykter USA at Wagner paramilitær gruppe utnytter det. Denne private hæren er fortsatt en ressurs for Moskva når det gjelder skyggeoperasjoner i Afrika. Offisielt griper den inn for å hjelpe afrikanske regjeringer håndtere opprørere og trusler. Men den bruker også medieinnflytelse til fordel for Russland ved å angripe vestlig og spesielt fransk innflytelse, og ved å stole på panafrikanske bevegelser. Faktisk driver Evgueni Prigojine også et medieimperium, spesielt på internett, og tilbyr ham muligheten til å spre diskursen sin.

Det blir interessant å se om kaoset i Niger vil presse Wagner til å posisjonere seg som en ordensmakt.

Kaoset i Niger, en ressurs for et jihadistisk fremstøt

Hvis russerne kan bruke Niger til å utvide sin geopolitiske innflytelse, risikerer jihadistene å forverre sikkerhetsproblemene i regionen.

Kupp og sammenbruddet av politiske regimer i Afrika og Midtøsten er muligheter for jihadister til å ta grep. Statskuppet i Mali, kombinert med Gaddafis fall (med plyndring av libyske våpenlagre av væpnede grupper) hadde resultert i en økning i makten til jihadistgrupper i Sahara og Sahel.

Flere grupper knyttet til Al-Qaida som AQIM (Al-Qaida i den islamske Maghreb) eller salafistiske organisasjoner som Ansar Dine (også alliert med Al-Qaida) hadde da dannet væpnede styrker (Katiba) og hadde lykkes med å ha en territoriell forankring i ørkenområder. Denne situasjonen hadde fått Frankrike til å gripe inn innenfor rammen av militæroperasjonene Serval og deretter Barkhane for å sikre regionen. DE Niger var på den tiden spesielt aktiv i kampen mot jihadist- og opprørsgrupper, og var en sentral alliert av Frankrike.

Selv om disse operasjonene hadde en positiv rolle, klarte de ikke å sette en stopper for den jihadistiske trusselen. AQIM og Ansar Dine eksisterer fortsatt under navnet av Jama’at Nusrat al Islam wal Muslimeen (JNIM, eller Support Group for Islam and Muslims GSIM). I tillegg vekker jihadistenes tilstedeværelse i Nigeria, sør i Niger, til Boko Haram frykt for en islamistisk smitte.

Frankrike og Niger: en risiko for energisikkerhet

Niger har en økonomisk og energimessig interesse for Frankrike.

Data om Frankrikes uranforsyning er fortsatt uklare. Likevel, 15 til 17 %Fransk import av uran ville komme fra dette landet. I følge EDF, vil de andre 5 hovedleverandørene være Canada (21 %), Russland (18 %), Kasakhstan (18 %), Australia (16 %) og Namibia (10 %). Det er altså en avhengighet av Russland, Kasakhstan som er under russisk innflytelse, og Niger som også kan bytte.

Denne konteksten bør føre til at Frankrike og europeerne seriøst stiller seg spørsmålet om tilgang på råvarer og materialer som er nødvendige for energi. Atomkraft er derfor avhengig av land som vi har usikre forhold til. Fornybar energi er avhengig av sjeldne jordarter og batterier produsert i svært det store flertallet av Kina. Hydrokarbonene kommer fra Gulf-landene, fra USA (selv om Norge gjør det mulig å sikre et skinn av produksjon i Europa).

Et kontinent som ikke har kontroll over sine råvarer kontrollerer ikke økonomien og befolkningens behov. Det vil være gjenstand for alle innflytelsesspillene til produsentene av råvarer som Kina, USA, Russland eller landene i Gulfen.