Tsjekkerne holdt oss i spenning i lang tid. Nesten fullstendig stillhet de siste tre dagene. Til slutt, i morgenens kunngjøring, kunngjorde de at teamet (Thomas Petrecek, Radoslav Groh og Pavel Korinek) kom trygt til basen. Puh! Etter 9 dager i fjellet, noen ganger under forferdelige forhold (snø, tåke, vind), sliter med høydesyke, som rammet noen av dem … Endelig har vi mer informasjon.

***

Muchu Chhish ligger i den vanskelig tilgjengelige Batura Muztagh-regionen dypt inne i Hunza-dalen. Tsjekkerne klatret i en liten gruppe, uten hjelp fra sherpaer. Tidligere akklimatiserte de seg på Spantik (7027 moh) uten å nå toppen. De tilbrakte flere netter på 6000 moh. Det var også en ekspedisjon fra Norge til Muchu Chhish, men rapportene til tsjekkerne tyder ikke på at de klatret samtidig.

Begynnelsen av ekspedisjonen så ikke fargerik ut. De første seks dagene ventet klatrerne ved basecampen på at været skulle bedre seg. Det var regn eller sludd. 9. eller 10. juli kulminerte det dårlige været, med et snøfall som klatrerne skrev, kanskje noe overdrevet, «flaker på størrelse med ølmatter».

11. juli, klokken 04.00, dro et team bestående av Tomas Petrecek, Radoslav Groh, Pavel Bem og Pavel Korinek av gårde fra basen. Værmeldingen spådde 9 dager med godt vær. Som vi allerede vet, gikk ikke denne spådommen i oppfyllelse.

Den første dagen nådde laget leir 2 på 5.660 moh. Tsjekkerne klatret 1600 moh.

Den andre dagen, etter syv timer og en «esty» travers som hadde forårsaket dem problemer under tidligere forsøk, nådde de Camp 3 (6300 m) og slo opp teltene. De kjente ikke til området ovenfor. Dagen etter hadde de tenkt å nå hovedryggen og slå leir et sted der.

Den tredje dagen ble imidlertid været dårligere. En sterk vind stoppet det første forsøket på å gå opp. Etter kl 11 stilnet vinden, så de la i vei igjen. Men etter å ha oppnådd bare 100 m høyde, smeltet den sterke solen snøen så mye at det var umulig å gå lenger. Så de snudde tilbake.

En av leirene på vei til Muchu Chhish (foto: Tomas Petrecek)

De følgende dagene markerte begynnelsen på det tsjekkiske lagets problemer. Først hjalp Pavel Korinek vennen sin ned. Pavel Bem hadde opplevd sterke symptomer på høydesyke siden forrige kveld. Korinek eskorterte Bem til et trygt sted på isbreen (mellom leir 1 og 2), hvorfra han ble hentet av kolleger som støttet fjellklatrene fra baseleiren (Benny).

Uten å nøle begynte Korinek tilnærmingen igjen. Han nådde raskt leir 2 og deretter leir 3, hvor han satte opp teltet igjen (han klatret fra 2 til 3 på 4,5 timer, halvparten så fort som første gang). Dagen etter hadde han tenkt å fortsette å klatre for å ta igjen vennene sine på leir 4 eller et sted på høydedraget så snart som mulig.

På den tiden «gravde» Petrecek og Groh mot ryggen. De håpet å sette opp telt like nedenfor ryggen. Groh utviklet moderate symptomer på høydesyke.

Petrecek og Grohs campingplass i ca. 6.900 m høyde, rett under ryggen (foto: Tomas Petrecek)

Den 18. juli om natten, altså etter slutten av sjette dag av aksjonen, meldte laget om svært dårlige forhold på ryggen. Sterk vind, snøfall og nesten null sikt. Korinek burde ha tatt igjen de to over nå, men enten gikk han seg vill i tåken eller forholdene bremset fremgangen hans. Han var trolig rundt 150 m under. Den dagen prøvde Petrecek og Groh å angripe toppen, men til ingen nytte. Tåke var hovedårsaken til feilen. Så de bestemte seg for å vente på en ås nær toppen.

Natt fra tirsdag til onsdag (lokal tid) dukket det opp ny, noe forvirrende informasjon fra Petrecek:

Åtte dager med klatring unnagjort! Vi tilbrakte tre netter i nærheten av 7000 m (…). I morges slet jeg med 70 prosent. metning, puls over 100 slag i minuttet i en sovepose. Det er bare hardt arbeid, bare å ligge her… Ikke rart det ikke er energi… (…) I dag sover vi rett under ryggen. Jeg vil selvfølgelig dele med deg hva som har skjedd i dag, men først må du lade batteriene. Det var veldig mye, og det passer ikke i én melding!

Dessuten stillhet. På fredag, rundt klokken 11:00 (lokal tid), skrev Tomas Petrecek:

Etter endeløse ni timers nedstigning nådde vi basen! Jeg hadde mistet kreftene for lenge siden, så jeg var veldig takknemlig for at Benny og Pavel Bem møtte oss på Camp 1. De hadde med seg smørbrød og suppe (…), men viktigst av alt tok de den tunge sekken min (…). Det var en skikkelig fest på basen, alt smakte bokstavelig talt guddommelig! Kokken Essan er rett og slett en tryllekunstner, selv om nesten ethvert nylaget måltid i dag smaker godt. Så klarte jeg å bytte skjorte, etter 9 dager var det en nødvendighet. Og det var ingenting igjen å gjøre…

Til kvelden ventet vi på neste melding, uten å vite hva som skjedde ovenfor. Var det en topp eller ikke? Til slutt er det informasjon:

Snøperler, mange kuler som fra en stor sprukket puff. Mange mini snøballer overalt, umulig å bryte gjennom, grave seg gjennom, klatre. En slik overraskelse ventet på oss på toppen av Muchu Chhish, rett før målet vårt. I tre dager prøvde vi på en eller annen måte å overvinne denne hindringen, men forgjeves. Det var ikke krefter til flere forsøk, og etter nøye analyser bestemte vi oss for å snu. I går nådde vi sivilisasjonen. Tusen takk alle sammen for deres fantastiske støtte! Å returnere til Muchu er en uønsket setning foreløpig, men kanskje den kommer når vi alle har spist et godt måltid.

Så Muchu Chhish-toppen (7453 m) ble ikke erobret, det var tsjekkiske fjellklatreres tredje forsøk på denne uberørte syvtuseneren.

Michael Gurgul

kilder: Tomas Petrecek, Muchu Chhish 2023 Czech Expedition