Jonas Gahr Stoere, Norges utenriksminister. [Jeff Zelevansky / Keytone]Finlands og snart Sveriges inntreden i NATO er en game changer for alle de nordiske landene, sa Norges statsminister Jonas Gahr Stoere under et toppmøte med USAs president i Helsingfors i juli i fjor.

«For første gang i moderne historie har vi alle de fem nordiske landene i NATO. Sverige vil snart slutte seg til oss. Så vi kan snakke om samarbeid, sikkerhet og mye mer enn det.»

Men hvordan posisjonerer Norge, et grunnleggende medlem av Atlanterhavsalliansen og for øvrig en stor energiprodusent, seg i denne nye konfigurasjonen?

En helt fersk undersøkelse viser at to tredjedeler av nordmenn er fast bestemt på å forsvare territoriet sitt militært i tilfelle angrep, men også naboenes. Og det faktum at hele regionen nå fremstår samlet i Alliansen kan spille en rolle i resultatet av denne studien utført avOslo Fredsforskningsinstitutt.

Økende bekymring blant den norske befolkningen

En besluttsomhet som utvilsomt har forsterket dagens kontekst, ifølge Henrik Urdal, direktør for forskningsinstituttet: «Norge deler land- og sjøgrenser med Russland. Og selvfølgelig er det økende bekymring blant den norske befolkningen. Men økningen i sikkerhetsspenningene i Europa øker også risikoen for Norge», forklarte han til mikrofonen til RTS-programmet Tout un monde.

Men det som er mest overraskende i Henrik Urdals øyne er at den norske befolkningen viser den samme iveren etter å forsvare nabolandene: «Å forsvare sine naboer er mer komplisert enn å forsvare sitt territorium. Det er interessant å merke seg at de spurte mener at dette er ganske åpenbart og naturlig To tredjedeler av dem sier de er klare til å forsvare svenskene, finnene, danskene militært.En lignende undersøkelse ble gjennomført i Sverige på slutten av fjoråret og solidariteten med nordmennene kommer til uttrykk i samme intensitet. .»

En solidaritet som ikke er ny

Denne solidariteten er ikke ny. Siden 1950-tallet har Nordisk samarbeidsråd sementert denne alliansen. Og utvidelsen av NATO til Nord-Europa vil gjøre det mulig å knytte andre koblinger, understreker Cyril Coulet, spesialist i de nordiske landene.

«Otan tilbyr en ny ramme for uttrykket av denne solidariteten puisque c’est celle de l’article 5 de l’Organisation du traité de l’Atlantique nord qui prevoit cette solidarité automatica entre ses membres», detaille-t- He.

Denne solidariteten eksisterte allerede til en viss grad mellom Sverige og Finland gjennom Amsterdam-traktaten innenfor EU, men som ekskluderte Norge, som ikke er medlem av EU, fortsetter han. «Så der er vi vitne til en homogenisering, eller i alle fall en konvergens av de nordiske lands strategiske doktriner, som er i tråd med deres følelse av stor kulturell nærhet.»

Cyril Coulet mener også at andre europeiske land sliter med å forstå denne følelsen av trussel og omringing som de nordiske landene opplever. Enten i Østersjøen eller i Arktis.

«Dette er rom der Russland er veldig tilstede», forklarer Cyril Coulet. «Den er til stede i Østersjøen via St. Petersburg og Kaliningrad, som er kjent for å være en enklave som er vert for militært utstyr, muligens langdistansemissiler og missiler med atomstridshoder.» Når det gjelder Arktis, stadig mer frigjort fra is, blir det også i økende grad et rom som den russiske trusselen potensielt kan veie.

>> Les også: Russland kunngjør sin intensjon om å styrke sine posisjoner i Arktis

Nøytralitet i bakgrunnen

Likevel har de samme landene lenge blitt oppfattet som nøytrale, visstnok Sverige, men også Norge gjennom sitt fredsdiplomati. Mekling har lenge vært et sentralt element i norsk utenrikspolitikk. Men ifølge Cyril Coulet har nøytralitet, mekling og multilateralisme helt klart falt i bakgrunnen med Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO.

«Valget om å slutte seg til en militær allianse i fredstid synes å indikere at kollektiv sikkerhet har store problemer med å garantere fred. Og det er, ifølge spesialisten, noe litt nytt, som er vanskelig å måle”. en selvmotsigelse eller en vanskelighet i det faktum å samtidig bli presentert som en megler og samtidig bli assimilert til en vestlig sikkerhetsgruppe, en vestlig blokk i dag potensielt i rivalisering med andre blokker».

En ny geopolitisk æra

For Henrik Urdal går Norge og de andre nordiske landene derfor inn i en ny geopolitisk æra, med mindre diplomatisk innsats og mer sikkerhetspolitikk. Ifølge ham vil denne politikken utvilsomt ta form de neste månedene.

– Ingenting har formelt skjedd ennå, men det er åpenbart at innsatsen til de nordiske landene kan koordineres mye bedre, for eksempel med en nordisk kommando. Men absolutt også med en felles forsvarsinnsats, med en fordeling mellom land av innkjøp av militært materiell. utstyr og en mer samordnet bruk av utstyr».

For øyeblikket har alle de nordiske landene økt sine militærbudsjetter til å nå 2 % av bruttonasjonalproduktet, NATOs anmodning.

Francesca Argiroffo/fgn