Mot en (midlertidig) nedgang i global oppvarming?

Ifølge en studie ledet av Universitetet i Bergen (Norge), kan det neste tiåret se en midlertidig nedgang i global oppvarming. Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet npj Klima og atmosfæriske vitenskaper.

I spørsmålet, a naturlig klimatisk svingning vekslende mellom kaldere og varmere tiår over et stort område av Nord-Atlanteren. Imidlertid har disse svingningene en innvirkning på klimaforholdene på en halvkuleskala, noe som uunngåelig påvirker den globale gjennomsnittstemperaturen. Årene 1950 til 1970 så en stagnasjon i den globale temperaturen mens årene 1980 til 2000 så en markant akselerasjon.

Global oppvarming og den multidekadale oscillasjonen: overlappende, men distinkte fenomener

Betyr disse resultatene at oppvarming på grunn av klimagassutslipp fra menneskelige aktiviteter er lavere enn forventet? Nei, insisterer Nour-Eddine Omrani, hovedforfatter av studien. faktisk er det ikke det verken de samme fenomenene eller de samme tidsskalaene. » Uten langsiktige oppvarmingstrender ville klimautviklingen i nær fremtid likt de kaldere forholdene som ble observert på 1950- og 1970-tallet.Klimaendringene gjør dagens og anslåtte klima mye varmere. «.

Hva dette oscillerende signalet er lagt over en stigende rampe (se grafen nedenfor), påfølgende lave topper er på stadig høyere nivåer, mens varme topper er ledsaget av nye rekordår med globale varmeavvik. « Den neste flere tiårsstigningen vil starte fra et høyere nivå og føre til enestående oppvarming, med tilhørende ekstremer sier forskeren.

Skjematisk representasjon av en overlapping mellom global oppvarming (grønn kurve) og den multi-dekadale oscillasjonen (oransje kurve). Observasjonen tilsvarer kurven i blått. Den solide delen av kurvene viser siste periode og den stiplede delen tilsvarer anslagene for de neste ti årene. Kreditt: Nour-Eddine Omrani / Ellen Wears.

Denne naturlige multidekadale oscillasjonen modulerer temperaturen sterkt i Nord-Atlanteren og Arktis. I tillegg finnes dets avtrykk i utviklingen av sjøis: den varme fasen av oscillasjonen er ledsaget av en akselerasjon i nedgangen til ispakken, og omvendt for den kalde fasen. Tar man hensyn til dette fenomenet i anslag frem mot 2040, forventer forskerne det en langsommere nedgang i arktisk havisspesielt om vinteren.

I følge Nour-Eddine Omrani, » den nåværende og anslåtte nedgangen gir tid til å utvikle tekniske, politiske og økonomiske løsninger før neste akselerasjon av global oppvarming «. Studien viser også at en nedgang i temperaturøkningen på kort eller mellomlang sikt ikke er uforenlig med oppvarming på lang sikt. Tvert imot, gitt klimasystemets naturlige variabilitet, er det sannsynlig at økningen i temperatur er preget av faser av akselerasjon og retardasjon.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *