RAMALLAH: Han opplevde de to intifadaene på den okkuperte Vestbredden, sammenstøtene, de blodige demonstrasjonene. Men ser på bildene av krig på Gazastripen hevder Ahmed al-Beytaoui, en palestinsk lege, å ha «aldri sett det» i sitt liv.

Selv i dag, på Ramallah-sykehuset som han leder, passerer denne 62 år gamle legen hver dag foran stelen som hedrer 22 palestinere drept av den israelske hæren i 2000 ved starten av den andre «Intifadaen» – opprøret i arabisk – og som han begravde.

«De døde hopet seg opp,» husker han, likhusene var fulle og «vi kunne ikke gå ut» for å begrave dem.

Men på Gazastripen, geografisk atskilt fra Vestbredden av israelsk territorium, graver kollegene hans massegraver under ild fra israelske stridsvogner selv innenfor rammene av sykehusene deres.

Mer enn to tredjedeler av etablissementene der er ute av drift, strømmen til likkamrene er avbrutt og kropper forsøpler gatene. «Det er mye mer voldelig,» beklager han.

Skala av vold

Samme observasjon for Wassef Erakat, 76, som kjempet med de palestinske styrkene under den libanesiske borgerkrigen (1975-1990), før han ble ekspert på militær strategi.

Krigen mellom Israel og palestinske Hamas, utløst 7. oktober av et angrep av enestående omfang fra den palestinske islamistbevegelsen på israelsk jord, er «det hardeste og mest voldelige» han har vært vitne til, sier han.

Ifølge israelske myndigheter ble 1200 mennesker, hovedsakelig sivile, drept i angrepet og rundt 240 mennesker ble tatt som gisler og ført til Gaza hvor Hamas tok makten i 2007.

Hamas-regjeringen har registrert mer enn 14 000 dødsfall, to tredjedeler av dem kvinner og barn, i uopphørlige israelske gjengjeldelsesbombinger i Gaza siden 7. oktober. Nesten halvparten av husene i det lille området må allerede gjenoppbygges.

På begge sider har omfanget av vold endret seg, bemerker Mr. Erakat, som var ansvarlig for artilleriet til Palestina Liberation Organization (PLO) i Libanon.

Det Hamas og Islamsk Jihad, en annen palestinsk bevegelse som deltar i kampene, gjør er «enestående» og «enormt planlagt».

Informasjonskrigføring har fått en annen dimensjon. Hver dag publiserer begge gruppene propagandavideoer som viser mennene deres skyte rakettkastere mot stridsvogner eller plassere bomber i hullene til israelsk rustning.

Vi er et stykke unna «Steinintifadaen», som ble lansert i 1987 og avsluttet med Oslo-avtalen i 1993 mellom Yasser Arafat, daværende leder av PLO, og Israels statsminister Yitzhak Rabin.

Fremfor alt er de nåværende resultatene ikke i samsvar med resultatene fra de to intifadaene, de fire krigene i Gaza siden 2008 og de ulike voldsepisodene på Vestbredden, Jerusalem, Gaza eller Israel.

På israelsk side er resultatene av angrepet 7. oktober enestående siden opprettelsen av staten Israel i 1948.

På palestinsk side, ifølge tall fra Hamas-regjeringen, forårsaket de to intifadaene til sammen færre dødsfall enn de første 15 dagene med israelske angrep på Gaza fra luften, havet og bakken.

På Vestbredden, palestinsk territorium okkupert av Israel siden 1967, er dødstallene siden 7. oktober, av mer enn 200 palestinere drept av israelsk ild, allerede høyere enn dødstallet de siste ni månedene.

«Helt forskjellig»

For første gang på to tiår angriper israelske F-16-fly Vestbredden igjen. Og angrep fra tungt bevæpnede israelske tropper i hjertet av palestinske byer, som skal ha forsvunnet med Oslo-avtalen, er tilbake.

«Israel hadde følelsen av å vinne takket være sine våpen og trodde at de var ferdige med motstanden. Dette er grunnen til at de ikke ga opp politisk», i møte med en palestinsk myndighet, svekket, upopulær og som fortsetter å miste privilegier , analyserer Mohammed Zaghloul.

Denne femtiåringen ble fengslet for 20 år siden for drapsforsøk på israelske soldater, og gjenvunnet nylig friheten. Og for denne krigeren fra den væpnede fløyen til Fatah, bevegelsen til president Mahmoud Abbas, rival til Hamas, endrer intensiteten av kampene i Gaza situasjonen radikalt.

«Vi har gått inn i et helt annet stadium enn de forrige i konflikten» israelsk-palestinsk, hevder han.

En scene «med økende regionale konsekvenser», inkludert daglige skudd på Israel fra pro-iranske Hizbollah fra Libanon, og Houthi-droner fra Jemen mot Israel.

Denne krigen, når den morderiske bølgen har passert, «kan bringe noe positivt på det politiske nivået». For så langt, mener han, har ingenting fremmet den palestinske saken.