Oslo. Lakseoppdrettere vil bruke hodeskanning for å kontrollere farlige fiskesykdommer og parasitter. Basert på den nye teknologien som utfører funksjonen med å gjenkjenne hodene, innhentes de individuelle medisinske dataene til en million fisk.

Et norsk selskap har utviklet en 3D-skanner som kan skille laks ut fra ulike mønster av øye-, munn- og gjelleflekker. Skanneren er utformet på en slik måte at ingen fisk slipper unna hodeskanningskameraet.

Millioner av skannede hoder av atlantisk laks vil bli lagret i digitale databaser for å spore helsen deres og identifisere de som utgjør en trussel mot fiskebestander og havmiljøet.

Oppdrettsgiganten Cermaq Group AS ønsker å utvide teknologien til lakseoppdrettsanlegg langs Norges fjordskårne kystlinje. Dette kan forhindre sykdomsepidemier, som lakselus, som infiserer hundrevis av millioner oppdrettsfisk og koster den globale industrien mer enn 1 milliard dollar. amerikanske dollar per år.

«Vi kan lage medisinske journaler for hver fisk,» sa Cermaqs hovedforsker Haralf Takle, en av partnerne som tester systemet. iFarm. «Det blir en revolusjon.»

Global praksis

Over hele verden brukes teknologier for overvåking og ansiktsskanning overalt fra flyplasser og stadioner til offentlige skoler og hoteller, selv om de enkelte steder også reiser mange personvernspørsmål. Det er derfor uunngåelig at landbruket (jord og akvakultur) finner måter å utnytte dette for å øke produktiviteten.

Allerede i år kunngjorde den amerikanske landbruksgiganten Cargill Inc. at de samarbeider med irske startups for å overvåke kyr ved hjelp av et lignende snuteskanningssystem. Ved å bruke systemer utviklet av forskere kan bøndene justere fôringsregimene for å øke melkeproduksjonen. Skanneresultater hjelper til med å bestemme fôr- og vanninntak, kvinnelig fruktbarhet og kalvingstid.

Laks kan være det neste målet for forskere for å skanne ansikter (i dette tilfellet hoder). Ettersom fisk konkurrerer med storfekjøtt og kylling som proteinkilde, er eksportører som Norge, verdens største produsent og leverandør av rosa-oransje fisk, nøkkelutviklere av radikale oppdrettsmetoder som genererer 232 milliarder dollar i året i oppdrettsanlegg for å brødfø verden . .

I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) står fisk fra oppdrettsanlegg for mer enn halvparten av all konsumert fisk. i 2016 konsumerte én innbygger 20,3 kg fisk fra oppdrettsanlegg per år, noe som utgjorde 53 prosent. av all konsumert fisk. Til sammenligning konsumerte én innbygger i 2000 16 kg fisk fra oppdrettsanlegg.

Skanningssystem

Cargill ønsker å implementere ansiktsgjenkjenningssystemer på oppdrettsanlegg, og Cermaq, operatør for mer enn 200 lakse- og ørretoppdrettsanlegg i Norge, Canada og Chile, tester allerede iFarm med sin norske teknologipartner BioSort AS.

Systemet vil se ut som et oppdrettsanlegg, med 160 meter (525 fot) brede ringgarn som går 35 meter dypt og holder opptil 200 000 laks. iFarm kameraer med skannere ville bli installert nær vannoverflaten. På en gitt dag vil omtrent 40 000 laks i hver merd stige over vannet for å gispe etter luft ettersom svømmeblærene deres trenger å justere oppdriften.

Hver gang en laks gjør dette, vanligvis hver fjerde dag, vil garnene lede den til en sensor som vil skanne hodet og kroppen og generere en oversikt over hver fisk på skjermen. Hvis teknologien oppdager avvik som lus eller hudsår, kan infisert fisk settes i karantene for medisinsk behandling.

«Bare fisken som virkelig trenger det vil bli målrettet for behandling, som vanligvis er mellom 5 og 20 prosent av fisken,» sa Geir Stang Hauge, 45, en programvareutvikler og administrerende direktør i startup BioSort. fra Langhus, en bygd sør for Oslo.»Dette vil forhindre stress for all sunn fisk.»

Sykdommer og parasitter er de farligste i oppdrettsanlegg

Parasittiske lakselus lever av slim, hud og blod fra atlantisk laks. De forårsaker ofte uopprettelig skade på fisken, som ikke kan overvinnes med konvensjonelle kjemiske prosedyrer.

– I mange oppdrettsanlegg hemmer fiskesykdommer og andre helseproblemer veksten, sier Einar Wathne, leder for dyreernæring i Cargill, som har vært involvert i fiskefôr i 30 år. «Hvis vi kunne unngå det, ville vi kunne dyrke og selge mer fisk.»

Globale sjømatfarmer leverer mer enn halvparten av fisken som selges i supermarkeder og serveres på restauranter eller cateringbedrifter. Men flere tiår med økende etterspørsel etter laks, samt endrede forbrukerbehov (mange mennesker gir opp kjøtt), presser oppdrettsanleggene til å vokse mer og raskere. Dette oppmuntrer deg til å se etter måter å unngå tap. Det er også mangel på mat og fôr. Det er ikke nok mindre fisk til å mate den større fisken i de enorme oppdrettsanleggene.

Mange forskere utvikler miljøvennlig fiskefôr fra insekter, modellerer oppdrettsanlegg i åpent vann der fisk vil være mindre sårbar.

Cargill-forskere ved et forskningssenter med base i tettstedet Dyrdal i Sør-Norge eksperimenterer med en fôroppskrift som inneholder en ingrediens som endrer lukten av lakseslim for å tiltrekke seg lakselus.

VÅR inf.