Det norske datatilsynet, kalt Datatilsynet, truer Meta med en bot på 1 million NOK per dag (omtrent 89 000 euro) fra 14. august dersom det amerikanske firmaet fortsetter med adferdsreklame rettet mot norske internettbrukere på deres Facebook- og Instagram-plattformer.

Midlertidig forbud vedtatt 14. juli i 3 måneder

Den 14. juli avgjorde norske myndigheter at Metas atferdsmarkedsføring på Facebook og Instagram er ulovlig fordi den innebærer svært påtrengende brukerovervåking. Derfor har tilsynet bestemt at atferdsmarkedsføring i Norge må opphøre inntil Meta endelig finner en lovlig måte å drive slik markedsføring på.

Datatilsynet forbyr Meta å drive atferdsreklame basert på brukerovervåking og profilering i Norge. Forbudet er midlertidig og vil i første omgang gjelde fra 4. august i 3 måneder frem til oktober 2023.

Meta søkte imidlertid Oslo tingrett om midlertidig forføyning mot forbudet. Datatilsynet fastholder at Meta sier de vil undersøke hvordan de lovlig kan innrette seg i fremtiden, men ser at Meta ennå ikke har stoppet aktiviteten de anser som ulovlig for sine ark. « Derfor mener vi at forbudet ikke er respektert. Derfor vedtok Datatilsynet 7. august å ilegge bøter på én million kroner per dag. Den obligatoriske straffen begynner å løpe fra 14. august kunngjør myndighet.

Meta spiller Oslo rettskort mot autoritet

Denne begjæringen om midlertidig forføyning til Oslo domstol i Meta irriterer norsk myndighet. » Vilkårene for midlertidig forføyning er ikke oppfylt. Meta kan og bør følge vår avgjørelse. Personvernrettighetene til norske Facebook- og Instagram-brukere vil bli krenket hver dag Meta-brudd sier Tobias Judin, leder for tilsynets internasjonale seksjon.

Meta ber på sin side Oslo-domstolen om å stoppe gjennomføringen av forbudet datatilsynet har gitt siden 14. juli. Dersom tingretten gir midlertidig forføyning, slipper Meta å forholde seg til Datatilsynets forbud i påvente av full rettssak. Spørsmålet om oppbud vil trolig bli avgjort i løpet av august måned.

Norske myndigheter opplyser at Meta følger brukeraktiviteten nøye på sine Facebook- og Instagram-plattformer. Brukerne blir deretter profilert basert på deres plassering, typen innhold de er interessert i, hva de legger ut og mer. Disse personlige profilene brukes til markedsføringsformål, såkalt atferdsreklame. Datatilsynet finner Metas praksis ulovlig og nedlegger derfor et midlertidig forbud mot adferdsbasert annonsering på Facebook og Instagram.

Metas adferdsreklame er ikke i samsvar med loven

Norske myndigheter baserer seg på en ny en ny avgjørelse fra EU-domstolen (curia.europa.eu) som sa at Metas adferdsreklame fortsatt ikke var i samsvar med loven. Derfor tar Datatilsynet nå grep ved å nedlegge et midlertidig forbud.

I henhold Ipsos-tall (ipsos.com), 82 % av Norges voksne befolkning har Facebook-kontoer og 65 % har Instagram-kontoer. Det bor cirka 5,5 millioner innbyggere i Norge. Norske myndigheter bemerker at de ikke forbyr Facebook eller Instagram i Norge. » Målet er snarere å sikre at folk i Norge kan bruke disse tjenestene trygt og at deres rettigheter ivaretas. insisterer Tobias Judin.

I tillegg presiserer Datatilsynet at det ikke forbyr personlig tilpasset annonsering på Facebook eller Instagram som sådan. Det midlertidige forbudsvedtaket hindrer ikke for eksempel Meta i å målrette annonsering basert på informasjon som en bruker har tatt med i sin biografi, for eksempel bosted, kjønn og alder, eller basert på interessene som brukeren har. . Avgjørelsen hindrer heller ikke Meta i å vise atferdsreklame til brukere som gyldig har gitt sitt samtykke.

Adferdsreklame er en av de største risikoene

Norske myndigheter anser atferdsreklame som en av de største personvernrisikoene. » Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har enorme mengder data om nordmenn, inkludert sensitive data. angår myndighetene.

» Mange nordmenn bruker mye tid på disse plattformene, så sporing og profilering kan brukes til å tegne et detaljert bilde av disse personenes privatliv, personlighet og interesser. Mange samhandler med innhold knyttet til helse, politikk og seksuell legning, og det er også en fare for at dette kan brukes indirekte til å målrette markedsføring mot dem. autoriteten fortsetter. » Invasiv virksomhetsovervåking for markedsføringsformål er en av de største databeskyttelsesrisikoene på internett i dag. sier Tobías Judín.

For norske myndigheter, når Meta bestemmer hvilke annonser som skal vises noen, bestemmer den også hva som ikke skal vises noen. Derfor påvirker det ytringsfriheten og informasjonsfriheten i samfunnet. Myndigheten ser dette som en risiko for at adferdsreklame vil forsterke eksisterende stereotypier eller føre til urettferdig diskriminering av ulike grupper.

Ekstra beskyttelse for visse kategorier av personer

Atferdsmålretting av politiske annonser i valgkampanjer er spesielt problematisk fra et demokratisk perspektiv. » Siden sporingen er skjult, har de fleste vanskelig for å forstå det. Det er også mange sårbare personer som bruker Facebook og Instagram som trenger ekstra beskyttelse, som barn, eldre og personer med kognitive svikt. konkluderer myndigheten.

Nøkkelinformasjon om dette emnet