Mer enn en milliard euro lovet Ukraina på Paris-konferansen


Ukrainas støttekonferanse (Står sammen med det ukrainske folket) ble holdt i Paris i går. Dette ble delt i to deler:

  • en om morgenen i Utenriksdepartementet dedikert til Ukrainas kortsiktige behov;
  • en ettermiddag i Økonomidepartementet dedikert til gjenoppbygging av landet så vel som til utenlandske investeringer i Ukraina. Ifølge foreløpige anslag fra Verdensbanken og den ukrainske regjeringen vil kostnadene for gjenoppbyggingen beløpe seg til mellom 500 og 600 milliarder dollar.
  • Konferansen samlet 47 stater, 24 internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, samt mer enn 700 franske selskaper.

Totalt har partene lovet å gi mer enn 1 milliard euro i ekstra bistand til Ukraina.

  • Nesten halvparten av dette er imidlertid ennå ikke tildelt, mens den andre halvparten vil være dedikert til flere vitale sektorer, identifisert oppstrøms av den ukrainske regjeringen: energi (415 millioner), mat (38), vann (25), transport ( 22) og helse (17).
  • Ifølge president Zelensky trenger energisektoren alene 800 millioner euro for å komme seg gjennom vinteren.

I tillegg til dette er det flere tilleggsbilaterale hjelpemidler:

  • Frankrike har forpliktet seg til å gi Ukraina 76,5 millioner euro ved starten av 2023;
  • Annalena Baerbock annonserte bistand fra Tyskland på 50 millioner euro;
  • Ursula von der Leyen annonserte kjøpet av 30 millioner LED-pærer med lavt forbruk.

Disse skal brukes til å spare strøm som er sårt mangelfull i Ukraina til vinteren etter Russiske streiker rettet mot energiinfrastruktur fra landet. På sidelinjen av konferansen sa Ukrainas energiminister Herman Galushchenko: «Elektrisitet er for tiden tilgjengelig i Europa. Samtidig, på grunn av de russiske bombardementene, er det et underskudd i det ukrainske energisystemet som vi ønsker å fylle så mye som mulig ved hjelp av mulig import».

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vil sende oppdrag for å sikre ukrainske atomkraftverk, inkludert det i Zaporizhia, som for tiden er under russisk kontroll.

  • «Oppdragene er rettet mot å sikre stasjonene og registrere eventuelle forsøk på ytre påvirkning, spesielt bombardementene av den russiske aggressoren.»
  • Den «umiddelbare tilbaketrekningen av alle stridende fra territoriet til atomkraftverket i Zaporizhia» utgjør det første punktet i fredsplan detaljert av den ukrainske presidenten i november.

Om sikkerhetshjelp ikke var blant diskusjonene på Paris-konferansen, begynte vestlige land å levere luftvernsystemer til Ukraina, etter missil som forårsaket to dødsfall i Polen, blant dem: Tyskland (IRIS-T), Frankrike (Crotal NG), Norge (NASAMS) og Spania (Aspid). USA bør denne uken kunngjøre leveringen av Patriots-systemer, hvor mange fortsatt er ukjent.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *