Å lage et reiseprogram i coronatid er ganske vanskelig, forklarer Martine van Os. — Vi skulle ta en stor tur gjennom Spania, men det var selvfølgelig uaktuelt. Norge var allerede foreløpig på agendaen i år, «Men det viste seg å være ubrukelig til slutt». Så ble det en turné i Nederland. Med en gruppe på 36 campere reiste programlederen gjennom sitt eget land i tretti dager.

Ingen fremmed land denne gangen, måtte du venne deg til tanken?

«Nei faktisk nei. Vi har gjort så mange overraskende utflukter. Å seile på en båt gjennom Maasvlakte, mellom alle disse containerskipene, er imponerende. I Maastricht hadde vi et hyggelig besøk på en vingård. Jeg skjønte plutselig at Nederland også er et vinland. Noen ganger føltes det som en ferie i utlandet. Vi var veldig heldige med været, som fortsatt er et ømfintlig punkt her, selvfølgelig.

Og kanskje du noen ganger kunne sove i din egen seng?

«Jeg gjør ikke dette av prinsipp fordi jeg vil holde meg i humøret, jeg vil være en del av gruppen, ikke en løsrevet programleder som flyr inn av og til. Fordyper du deg i en slik gruppe, får du forskjellige samtaler, du blir virkelig kjent med folk. Mannen min besøkte meg forresten flere ganger og kom hjem neste morgen. Det var enkelt.»

Hvordan reagerte campingplassene på prosesjonen av bobiler?

«I Nederland blir du selvfølgelig gjenkjent umiddelbart, men vi var nølende før. Men det var egentlig bare gøy. Campingeierne kjenner deg også, noe som gjorde ting enklere. I utlandet må du ofte forklare fullt ut hva du driver med. Her åpnes dørene lettere.

Er Nederland et bra campingland?

«Vi klarte det ganske mye. Det er noe for enhver smak, fra vakre naturcampingplasser til megacampingplasser med svømmebasseng og underholdning. Personlig liker jeg det når det er god plass, ikke rotete. Jeg foretrekker også å være så langt unna som mulig. Kanskje det er på grunn av barndommen min. Foreldrene mine var ivrige campere, vi gikk hvert år med en slik klassisk De Waard. Helst så enkelt som mulig, med bonden i åkeren.

Hva slags gruppe er det i år?

«Det eldste paret er 84 og 85. Ben og Nel, hvilke helter. De gjorde en svart VW-varebil om til en bobil. Eventyrlystne mennesker med en flott livshistorie. Det er morsomt at de var de eldste, var de minst luksuriøse av alle. Det var en veldig homogen gruppe. Vanligvis ser du små splittelser dukke opp, folk trekker hverandre. Det skjedde ikke denne gangen, alle lette bare etter hverandre. Kanskje også fordi de alle var så glade for å kunne gjøre noe igjen. Noen hadde hatt en ensom tid. Ben og Nel hadde knapt sett noen på halvannet år.

Hva gjorde denne turen spesiell?

«Det er så hyggelig at vi hadde folk fra hele Nederland med oss. Alle kom til sitt eget habitat på et tidspunkt, og alles hjerter begynte å slå raskere. For eksempel sto vi på Det hvite hus i Rotterdam, den første skyskraperen i Nederland. Noen så det gamle huset hans i det fjerne og ble veldig rørt.

Hvor slo hjertet ditt raskere?

«Jeg kommer fra Haag, så da vi ankom Haag og Katwijk, kjente jeg den kjente sjøluften fra barndommen. I Groningen kjente jeg det også. Hele livet tilbrakte jeg mye tid på landsbygda i Groningen fordi foreldrene mine hadde et hus der. Jeg solgte den bare i fjor, så melankolien var fortsatt frisk. En campingplass på Veluwe var også spesiell, fordi jeg alltid slo leir i nærheten av Lunteren sammen med foreldrene mine. Og så denne turen var en tur ned minnesporet for alle et sted.

Vi er nesten der! synlig fra tirsdag 10. august kl. 20.30 MAX på NPO 1