For Emmanuel Macron begynte den politiske returen til skolen i går, onsdag 23. august, med et viktig intervju med magasinet Le Point, der han skisserer flere reformveier for året. Blant dem er ideen om at noen elever i fremtiden kan komme tilbake til skolen så fort han gjorde, nærmere bestemt rundt 20. august, og ikke i begynnelsen av september. I slutten av juni, før ferien, hadde republikkens president bedt regjeringen sin om å begynne å jobbe med denne saken, som gjenoppliver en tilbakevendende debatt i Frankrike: den om skoleruter. Bak dette finner vi ofte den samme antifonen: Franske elever bruker altfor mye tid utenfor skolen sammenlignet med sine europeiske naboer. Men er det sant?

LES OGSÅ

Avansert retur til skolen, justerte baccalaureate-tester… Emmanuel Macron presenterer sitt nye prosjekt for skolen

Slik sett er en rapport en referanse, den til det europeiske nettverket av utdanningssystemer, kalt Eurydice, som er basert på tall fra EU-kommisjonen. Den siste publikasjonen om emnet er aktuell, siden den er fra oktober 2022. Den omhandler skoleplanene til de 27 landene i EU, pluss ytterligere 10 som tilhører Erasmus-programmet (Sveits, Island, Norge, Serbia osv.) …).

Franske studenter starter ikke senere enn andre

Når det gjelder datoen for opptak til grunnskolen og videregående skole, skiller ikke Frankrike seg ut, siden undervisningen i de fleste europeiske utdanningssystemer begynner 1. september, eller den første mandagen i september. Slik blir det for eksempel i år for de franske elevene som skal tilbake til skolebenkene mandag 4. september. Nesten en måned før de maltesiske studentene, som gjenopptas i slutten av september. Av 37 land er det bare åtte som ringer på klokken for å annonsere starten på skoleåret i august: det fransktalende Belgia, Danmark, Finland, Sverige, Sveits, Island, Liechtenstein og Norge. Prisen er for Danmark, med retur fra 8. august 2022 og til og med 7. august i år.

Frankrike faller innenfor det øvre området når det gjelder antall feriedager…

Hvis vi ser på antall feriedager, er franske studenter blant de heldige som har mer enn 120 per skoleår, sammen med seks andre land: Estland, Hellas, Italia, Litauen, Romania og Malta, som har rekorden. 135. Fridager per år. Med 121 dager ligger Frankrike i det øvre området av de fleste europeiske land, som tilbyr mellom 100 og 120 dager. Minimumet finnes i de nordligste landene, Danmark, Norge og Nederland, hvor studentene kun har 87 feriedager per år.

…men ikke for sommerferien

Men selv om Frankrike er blant landene som tilbyr flest feriedager til skoleelever og universitetsstudenter, er det ikke nødvendigvis sommerferiene som må fremheves, slik republikkens president har foreslått. Faktisk, i de fleste utdanningssystemer nyter studentene mellom 9 og 12 uker sommerferie, heter det i Eurydice-rapporten. Men i Frankrike har grunnskole- og videregående elever en pause på åtte uker eller mindre, fra begynnelsen av juli til slutten av august. Langt derfor fra Portugal, Italia eller Hellas, for eksempel, med mer enn 12 uker ferie om sommeren. «Det sies ofte at europeiske land har færre ferier enn vi har om sommeren, men vi er ganske normale,» bekrefter Guislaine David, medgeneralsekretær og talsperson for lærerforbundet FSU-SNUipp.

Frankrike er det landet som innvilger flest ferier utenom sommeren

I virkeligheten burde ikke feriedagene som franske studenter ville ha «til overs» sammenlignet med naboene elimineres om sommeren, men senere på året. Hvis vi skiller sommerferien fra de andre (Toussaint, vinter, jul og påske), er Frankrike faktisk det landet som gir flest fridager i løpet av skoleåret, det vil si mellom 65 og 70. Fransktalende Belgia støtter sammenligningen. i dette punktet. I motsatt ytterpunkt ligger Bulgaria, med mindre enn 25 feriedager utenom sommeren.

I følge en litt eldre OECD-rapport (2021) reduserer Frankrikes naboer en av årets fire hovedferieperioder, som for oss er veldig balanserte, med to uker hver gang. I Tyskland har elevene to uker på All Saints, som i Frankrike, men knapt noen i påsken. I Portugal er det juleferien som forkortes, med kun tre dager.

LES OGSÅ

Er sommerferien for lang?

Faktisk er det en langvarig forespørsel fra FSU-SNUipp å revurdere skolekalenderen for året, spesielt «vekslingen mellom arbeidede perioder og perioder ikke jobbet», forklarer Guislaine David. «Kronobiologene sier det, det tar syv uker med undervisning og deretter to ferier. Den opererer på allehelgensdag og jul, som er ikke-sonede helligdager. Men etter påskeferien, for eksempel, må den første sonen som går ut, lenke 10 uker med undervisning før sommeren», beklager han. Så langt har ikke forespørslene om reform av ferieplanene utenom sommeren blitt hørt. På spørsmål, ifølge fagforeningsmannen: «Lobbyen til turistøkonomien og argumentene for trafikksikkerhet for å utvide ferieutflukter.»

Til slutt bør det bemerkes at en reform av antall arbeidsdager per år ikke kunne gjennomføres uten å redusere antall timer dedikert til skolen hver dag. Slik sett ligger Frankrike godt over gjennomsnittet av de 22 EU-landene i OECD, med 900 timer i året i grunnskolen og 720 timer på universitetet. Gjennomsnittlig antall timer tilbrakt med våre naboer er 740 timer i grunnskolen og 659 timer i ungdomsskolen, ifølge rapporten «Europe of Education in Figures» fra 2022.