Selvfølgelig var det en viktig dag for meg, jeg har ingen grunn til å skjule det. Etter 3,5 års næringsvirksomhet fikk jeg en nominasjon til den utvalgte avdelingen, som har vært drømmen min siden studiene. Jeg var 31 år gammel og følte meg virkelig oppfylt.
Si meg, tror du det er vanskelig for en polak å klare seg i Norge? Hva hjelper ham og hva hindrer ham?
Jeg tror nasjonalitet ikke betyr noe i det hele tatt. Norge har, som alle andre land i verden, sine egne spilleregler. Du må lære dem, følge dem og spille rettferdig, så går alt på skinner.
Husker du hva du ville bli da du var barn?
Dette spørsmålet minnet meg om en bestemt situasjon fra førskoletiden. Vi besøkte brannvesenet. Brannmenn presenterte sine ferdigheter i å klatre i bygninger, slokke branner, deres branndrakter, gassmasker og andre egenskaper. Det var faktisk imponerende, det gjorde sterkt inntrykk på oss. Men da vi på slutten ble spurt om hvem som kunne tenke seg å bli brannmann, løftet alle kollegene hendene opp og ropte høyt «YEAH!», bare jeg sto alene med hendene nede. Fordi jeg, jeg husker Det er som i dag, den gang ønsket jeg å bli en «forretningsmann».
Hvordan så du for deg din fremtidige jobb da du var student? Stemte virkeligheten med disse antakelsene?
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
