>Uten å være perfekt er det norske samfunnet utvilsomt et skritt foran i spørsmål om likestilling mellom kvinner og menn, sier han Tristan Champion, Tidligere pariser som har bodd i Oslo i snart 4 år. Det skylder han sin besettelse av likestilling i 100 år og en proaktiv politikk, basert på kvotering. Veronique RevoyFransk bosatt i Oslo siden 2002.

Begge ønsket å dra nytte av sin status som statsborgere til å tilby sin lille Tour for Likestilling i Norge og dele den med alle franskmenn. Her er sammendraget.

Feminiseringen av det maskuline universet

Det norske samfunnet har innført en rekke bestemmelser for å involvere menn mer i historisk feminine oppgaver. Takket være en «generøs» familiepolitikk har menns rolle utviklet seg kraftig.

Mannen, denne medfaren

Norge er kjent for sin lange fødselspermisjon. Siden 1993 har det også gjort det mer likeverdig takket være et kvotesystem. I 2017 innvilger Norge 48 uker permisjon til begge foreldrene (med opprettholdelse av 100 % lønn):

• 10 uker for fars «farsandel»;
• 10 uker for mors «mødrekvote»
• De resterende 28 ukene er opp til familien å velge.

Tristan, som jobber som leder for en markedsavdeling i Oslo, valgte for eksempel å ta ut 20 ukers pappapermisjon. Ved slutten av konas svangerskapspermisjon tar han over for å ta seg av deres andre barn på heltid. En opplevelse han deler på bloggen sin: barbapapa.blog.

Tallene (mars 2017)

• 70 % av mennene tar ut pappapermisjon (opp fra 60 % i 2008);
• 33 % tar bare de 10 ukene;
• 37 % av mennene bruker mer enn 10 uker.

Siden 1993 har vi sett hvordan mannsrollen har utviklet seg fra «far», som driver med opplæring av barn på like vilkår med mor, til «medfar», som integrerer huslige oppgaver med arbeidet med å ta seg av. barnet. Menn ser også ut til å utvikle relasjonelle ferdigheter ved å knytte sterkere følelsesmessige bånd med barna sine.

Menn «barnepassere»

I 2017 etablerer et historisk nytt lovforslag Kvotering av menn i tradisjonelt feminine miljøer. : Det er for eksempel planlagt å innføre kvotering for menn på kvinnedominerte universitetskurs og øke andelen menn som jobber i barnehager/barnehager til 12 % i 2018. Til orientering jobbet i 2016 10 % av norske menn i barnehage sentre sammenlignet med 1 % av mennene i Frankrike.

En dag for guttene

For å utdanne barn til å dele følelsene sine, har kommunale sosialtjenester laget « Barnas dag» (Guttedag) for elever i 3. klasse^th. Adskilt fra jentene inviteres disse guttene mellom 15 og 16 år til å diskutere spørsmålet «hva vil det si å være gutt?» «. En nettplattform lar dem finne ut om alle problemene som angår dem.

Véronique, hvis 15 år gamle sønn deltok på denne dagen, roser initiativet: Jeg var glad for å se at en hel dag er dedikert kun til barna, en dag for å ta opp med dem spesifikke spørsmål de måtte ha. og fortell dem at du kan få hjelp fra sosialtjenesten hvis du har personlige følelsesmessige eller psykiske vansker. Sønnen hans, som fortsatt er tenåring (selv i Norge), syntes ikke dagen var så hyggelig… Så vi er alle like når vi har en tenåring!

Maskuliniseringen av det feminine universet

Kvinner med makt

Erna SolbergRegjeringssjef Siv Jensen, økonomi-, finans- og oljeinntektsminister, Ine Marie Eriksen Søreideutenriksminister, Sylvi ListhaugJustisminister, Gerd Kristiansendirektør for det største fagforbundet, Kristin Kogen Lundleder av arbeidsgiverforbundet… Det norske politiske landskapet er fullstendig kvinnedominert, Lederne for de 3 hovedpartiene i denne koalisjonsregjeringen er kvinner..

Den samtidige tilstedeværelsen av kvinner i de viktigste stillingene i landet fikk ingen til å reagere på valgtidspunktet. Svært få presseartikler har nevnt det. En mangel på interesse som viser det Paritet i Norge er nå synonymt med normalitet..

For kvinneløp

Siden 2008 har norsk lov krav om det 40 % av medlemmene i styrene i allmennaksjeselskaper er kvinner. Arbeidsgiverforbundet (NHO) tilbyr akselerert opplæring til kvinner: NHOs medlemsbedrifter kan tilby ansatte de stoler på muligheten til å delta på denne årlige opplæringen for å komme raskere videre i bedriftshierarkiet. Lansert i 2003 har rundt 1500 kvinner fra 750 bedrifter allerede deltatt.

kvinneidrett

Fra de er små oppfordres jenter til å drive med sport. Idrettsutøvere er høyt verdsatt og oppmuntret i sin praksis, noe resultatene til de norske kvinnene ved de olympiske leker viser.

Resultatstatistikk for sommer-OL 2000-2016

• Norge: 28 herremedaljer 69 damemedaljer
• Frankrike : 242 herremedaljer 86 damemedaljer

Norske fotballspillere har også en viktig karriere med en verdensmestertittel (1995), to europamesterskap (i 1987 og 1993) og en olympisk gullmedalje. Menn har aldri vunnet en stor internasjonal konkurranse. Sterke symbolske tiltak: siden 2017, spillerne på det norske fotballandslaget Nå tjener de like mye som menn. For å oppnå denne likestillingen, ble mennene til og med enige om å senke lønnen.

Kvinner i militærtjeneste

Siden 2013 har verneplikten i Norge vært blandet. Jenter og gutter tjener sammen, deler de samme regimentene, men også de samme sovesalene, noe som fremhever ideen om en «nøytral» hær.

Medias rolle i å fremme det egalitære bildet

Mediene i Norge spiller en viktig rolle i å fremme et likestilt bilde mellom jenter og gutter.

jentesiden

Kvinneidrett er svært tilstede i media fra en veldig tidlig alder: Mediedekningen av NORWEGIAN CUP har i stor grad bidratt til populariseringen av kvinnefotballen og feminiseringen av forestillinger om prestasjoner og konkurranse. Damekampene i denne barnefotballturneringen sendes direkte og i beste sendetid på den offentlige kanalen NRK.

guttesiden

I beste sendetid-programmet «Norges Beste Couturier» kom to menn til finalen i år takket være deres perfekte mestring av symaskinen. Et annet program fremhever menn i et univers som imidlertid er «tegneseriemessig» feminint: cheerleaders (cheerleader-trening).

Mot et unisex-samfunn?

Sett med franske øyne virker det norske samfunnet ganske «unisex» : Ytre tegn på femininitet eller galanteri er faktisk mindre tilstede enn i Frankrike. For eksempel er alle uttrykk for «galanteri» heller ikke-eksisterende i offentlige rom, og hvis det noen ganger er noen på kontoret, er det tegn som risikerer å bli feiltolket.

Denne likestillingen er så innarbeidet i det norske samfunnet at nøytralitet er en del av hverdagen. For våre barn som vokser opp i Norge, gjør denne likestillingen at de kan utvikle seg slik de ønsker og uten dømmekraft i barndommen; Akkurat som det ikke er noe glasstak for deres ambisjoner og valg i deres fremtidige voksne liv, konkluderer Véronique og Tristan..