Jo dyrere kjøpet eller tjenesten er, jo mer sannsynlig er det at du opplever disse negative følelsene. Selve betalingsprosessen er identisk med å tape penger. Og selv om betalinger kan være smertefulle, er de uunngåelige, så myndigheter og virksomheter leter stadig etter nye, enklere betalingsmetoder som ikke bare øker betalingsprosessen, men også gjør den mer oversiktlig.

Digitale betalinger erobrer i økende grad markedene, ulike betalingstyper, valutaer eller deres former dukker opp. Litauen er velkjent som et attraksjonssenter for finansteknologiselskaper, hvor globale fintech-løsninger utvikles. Hvordan klarer imidlertid litauiske innbyggere å tilpasse seg nye teknologier og de nye betalingsformene og typene de tilbyr? Liker vi fortsatt kontanter i Litauen mer enn innbyggere i andre land? Dagens betalingsvaner i Litauen og andre land analyseres av Donatas Kunigonis, administrerende direktør i det skandinaviske fintechselskapet MobilePay i Litauen.

Europa dikterer mote

I betalingssektoren har Europa lenge diktert mote. Tilbake i 1661 var Sverige det første europeiske landet som introduserte sedler og vekslet mynter med sistnevnte. En gang betraktet som en innovasjon, er historien til seddelen også forbundet med bekvemmelighet, enkelhet og effektivitet.

Paradoksalt nok er Sverige nå det første europeiske landet som har blitt et kontantløst land. Sveriges sentralbank støtter aktivt dette ambisiøse målet, og det er allerede anslått at i Sverige er det bare 32 minibanker per 100 000 innbyggere, mer enn 98 % av befolkningen har debetkort, bankfilialer er praktisk talt kontantfrie, og kjøpmenn har rettighetene. ikke akseptere kontant betaling.

Selv om Sverige nå hylles som et godt eksempel på en innovativ nasjon, har ikke reisen til en kontantløs innenlandsk økonomi vært lett. Foreløpig anses et av de største problemene fortsatt som det sosiale skillet mellom den unge generasjonen, som raskt kan tilpasse seg nye betalingsformer eller til og med kreve dem, og representantene for den eldre generasjonen, som har vanskeligheter med å tilpasse seg nye smarte teknologier. .

Virkningen av kontanter og digitale penger

For å finne ut hvilken påvirkning kontanter og digitale penger har på folks kjøpsvaner, er det gjort flere ulike studier som har vist at kontanter ikke alltid er et dårlig alternativ for betaling. For eksempel, under en av studiene, ble det funnet at kjøpere som kjøper varer for kontanter danner en tettere følelsesmessig tilknytning til den kjøpte varen enn de som kjøpte den samme varen ved hjelp av elektroniske lommebøker eller bankkort. Samfunnet ville imidlertid fått langt større og mer håndgripelige fordeler ved å gå bort fra kontanter.

En av de største fordelene med en kontantløs økonomi er åpenhet. Å sikre åpenhet er mye enklere når alle pengetransaksjoner er registrert i databaseloggen. Og dette vil i sin tur bidra til å forhindre skyggeøkonomien, sirkulasjonen av ulovlige penger, pengetyveri, pengeforfalskning osv. ulovlige handlinger. Alt dette vil ha direkte fordeler både for forbrukerne selv og for staten.

Det er imidlertid klart at Europa er ganske delt i spørsmålet om betalinger. Og selv om Nord-Europa allerede praktisk talt ikke bruker kontanter i sin innenlandske økonomi, da Sverige følges av Norge, Finland, Danmark eller Island, men i Sør-Europa er kontanter fortsatt en av de mest attraktive betalingsformene.

I lommebøker – et gjennomsnitt på 110 EUR i kontanter

Litauen ligger geografisk ikke langt fra Sverige, men papirpenger dukket opp på Litauens territorium mye senere, først rundt 1794. Kanskje det er derfor vi fortsatt ikke har fått nok av disse papirpengene. Det er anslått at i 2022 ble 59 % av alle betalinger i kasse i fysiske butikker gjort kontant. Et ganske interessant faktum er at selv når de handler i nettbutikker, betaler litauere kontant. i 2022 utgjorde kontanter 13 % av alle oppgjør.

Fortsatt bruker mer enn 90 % av litauiske innbyggere kontanter for å dekke sine daglige behov. Dette vises også ved at vi fortsatt har et gjennomsnitt på 110 euro i kontanter i lommeboken, mens det europeiske gjennomsnittet er 83 euro.

Kontanter er spesielt populært i distrikter hvor det i 2022 ble installert over 100 nye minibanker. Dette behovet kan tilskrives utviklingen av Internett og smarte teknologier. Selv om vi har en god internettforbindelse i Litauen, henger vi fortsatt etter vestlige land i utviklingen av smarttelefoner.

Det er imidlertid også positive trender som viser at mer enn 94 % av litauiske innbyggere med bankkonto i 2022. brukte nettbank. 69 % av befolkningen brukte elektroniske lommebøker minst én gang, hvorav 36 % brukte disse lommebøkene til å starte kontaktløse betalinger på butikkterminaler.

Nye faktureringsvaner vinner terreng

Selv om dominansen av kontanter ved betaling for varer eller tjenester fortsatt kan sees i enkeltsegmenter, kan 2021 betraktes som et vendepunkt, fordi det var i år det ble betalt mer med kort enn med kontanter. I følge dataene fra Bank of Litauen, i 2021 1,62 milliarder. ikke-kontante transaksjoner og dette er nesten dobbelt så mye som på 2020-tallet. Så, til tross for populariteten til kontanter, viser trender at litauere i økende grad bruker betalingskort eller elektroniske lommebøker, og dermed danner nye betalingsvaner, men det er fortsatt en reise til en kontantløs innenlandsk økonomi.

Det er sant at i denne teknologiens tidsalder er innovasjoner tilgjengelig for alle mye raskere, men for å bli en kontantløs stat er ikke teknologi alene nok. Både rollen til Litauens sentralbank og støtten fra regjeringen er svært viktig. Det er viktig å sikre tilstrekkelig betalingsinfrastruktur, rettsgrunnlaget, øke befolkningens økonomiske kompetanse, fremme teknologisk utvikling osv. Spesielt når vi har et godt eksempel fra Sverige ved siden av oss.

Teknologiske gjennombrudd, finansteknologiske oppstarter, rask og ofte praktisk tilgang til elektroniske bankkontoer, samt generasjonsskifte vil uunngåelig påvirke betalingskulturen i både Litauen og andre europeiske land. Det vil bli tvunget til å transformere og fullstendig forlate kontanter. Det kan forutses at også vi i løpet av det neste tiåret vil være vitne til slutten på kontanthistorien.