Qatar, Mosambik, Norge, USA, Kina, Canada… I de fire verdenshjørner truer 422 «karbonbomber» menneskehetens muligheter til å begrense klimaendringene innenfor beboelige grenser.

Disse fossile brenselanleggene inneholder de største kjente reservene av kull, olje og gass i verden. Når den er utvunnet og brukt av mennesker til transport, oppvarming, industriell energi eller plastproduksjon, har energien fra hver av disse forekomstene potensial til å frigjøre mer enn én milliard tonn (eller én gigatonn) CO-ekvivalent.₂ (CO₂e) i atmosfæren.

De 294 karbonpumpene som for tiden er i drift har et samlet utslippspotensial på 880 gigatonn CO2₂e: nok til å tømme menneskehetens gjenværende «karbonbudsjett» for å begrense økningen i globale temperaturer til under 1,5 °C. Dette budsjettet er på 500 gigatonn., ifølge Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). Men situasjonen kan bli enda verre, fordi ytterligere 128 karbonbomber fortsatt er i planleggingsfasen. En gang Når de er i drift, kan disse nettstedene legge til 300 gigatonn CO₂e i atmosfæren, og definitivt bruke det maksimale karbonbudsjettet for å holde seg under 2°C, anslått til 1150 gigatonn.

TotalEnergies, nummer to

Kartleggingen av disse 422 superutslippsstedene, utført i 2022 av en gruppe akademikere ledet av den tyske forskeren Kjell Kühne, forårsaket oppstandelse, og løftet sløret for realiteten til en sektor for fossilt brensel som langt fra samsvarer med målene i Paris-klimaavtalen. Enestående forskning utført av de franske frivillige organisasjonene Eclaircies og Data for Good lar oss nå forstå de industrielle og finansielle aktørene som lar disse programmerte klimabombene eksistere. Avslørt av Verden og et konsortium av internasjonale medier før publisering på nettstedet CarbonBombs.org Tirsdag 31. oktober gjør disse dataene det mulig å knytte de 422 karbonbombene til hundrevis av selskaper, banker og stater.

Ved å samle ulike datakilder, inkludert de fra Global Energy Monitor, klarte de frivillige organisasjonene å identifisere 454 selskaper knyttet til karbonpumper, hvis rolle de spiller operatør eller aksjonær. Blant dem finner vi 126 amerikanske grupper, mer spesialiserte på olje og gass, som ExxonMobil eller Chevron, og 125 kinesiske grupper, som hovedsakelig investerer i kullutvinning, som China Energy eller China Coal Xinji Energy.

Du har 70 % av denne artikkelen igjen å lese. Resten er forbeholdt abonnenter.