Krigen i Ukraina er en mulighet for Norge til å mangedoble overskuddet? «The Economist»: Uanstendige summer

Krig i Ukraina og de resulterende sanksjonene Russland er en byrde for mange økonomier. Det viser seg imidlertid at det finnes unntak. Norge bli rik på krig understreker journalister fra The Economist. Summene som bidrar til det norske budsjettet ring ± «plagsom.»

Se videoen
Hvor lenge vil krigen i Ukraina vare? Eksperten forklarer

Les mer informasjon fra landet og verden på hovedsiden til Gazeta.pl.

Ukrainas væpnede styrker delte en rørende video. Hymnen lød

Norge tjener på krigen. «Plagsomme summer»

Journalister påpeker det Norge fra begynnelsen krig beveget seg mot solidaritet med Ukraina. Imidlertid er situasjonen radikalt forskjellig fra det som skjer i økonomiene i andre europeiske land. «Mens ukrainere slet og europeere skalv over utsiktene til truende energiregninger, ble kontinentets rikeste land (bortsett fra Luxembourg) klart rikere», skriver The Economist.

Russland var en forsyningskonkurrent for Norge energi til Europa. Nå har situasjonen endret seg, sier økonomer. «Å levere energi til Europa har alltid vært lukrativt for Norge, verdens fjerde største eksportør av naturgass. Men det har blitt så uanstendig lønnsomt siden Russland, en gang Europas rival i å holde Europa varmt, gjorde rørledninger til våpen,» leser vi.

Ifølge journalister, under krigen og den medfølgende økonomiske krisen, «blir mengdene som strømmer nordover for energi plagsomme». – Et land som bryr seg om sitt image som en kraft for det gode i verden, må avverge påstander om krigsprofitting, understreker journalister.

Hvor mye tjener Norge på energi?

Før krigen tjente Norge over 50 milliarder dollar i året på å selge olje, gass og elektrisitet. Det utgjør 10.000. per innbygger.

Nå har Norges overskudd fra energieksport steget til 200 milliarder dollar i året. Overskudd betales av Norge til et statlig formuesfond – beløpene som samles inn der skal blant annet betales til fremtidige pensjoner for å unngå sultytelser til tross for et aldrende samfunn. Inntil nylig hadde europeiske land ingen innvendinger mot denne situasjonen. «The Economist» påpeker at et av de første landene som snakker om dette problemet er Polen.

Forsvarsminister Peter Hultqvist (i midten), Danmarks forsvarsminister Morten B?dskov (til venstre) og Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (til høyre) på en pressekonferanse i forbindelse med møtet deres i MalmöSkandinaver «strammer inn samarbeidet». De vet hva Russland er i stand til

Den forverrede energikrisen har ifølge The Economist påvirket stemningen til europeiske ledere. Selv om vestlige land er langt fra retorikken til Mateusz Morawiecki, som snakket om «syke priser«, oppfatningen øker i popularitet om at under krigen kunne en leverandør fra nord regulere prisene på råvare. Nordmenn er imidlertid av den oppfatning at prisene er regulert av markedet.

*******

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *