Av Den uunngåelige slutten I 2014, etter seksten år, fikk albumdiskografien til den norske duoen Röyskop en uventet slutt. Torbjørn Brundtland og Svein Berge skal fortsette å lage musikk, men kun i form av singler. Derfor var det en stor overraskelse da de ga ut et nytt album for ett år siden. Den bærer navnet Dype minner og var den første av en triptyk: fulgt om sommeren Deep Memories II og jeg så i høst Dype minner III dagslys.

Hvis den elektroniske musikkduoen ikke betyr noe for deg, deres største suksess »Erple«, nå allerede 22 år gammel, eller «Hva annet er det» Kanskje. Med sin nedstemte synthpop som noen ganger lener seg mot ambient, reiser de verden rundt og har opptrådt på blant annet Coachella, Greek Release Festival og Polish On Air Festival. Röyksopp høres kanskje ut som en velsmakende skandinavisk suppe, men når vi oppdaget at det betyr «sopp», stilnet sulten vår raskt.. Heldigvis har vi i dag å gjøre med musikkgruppen Röyksopp, som skal sprenge rytmene sine foran en utsolgt AB.

Det er ikke bare nordmennene som har tatt med musikk: Henry Saiz er DJ-en som står for åpningsakten. Spanjolen starter sitt sett med noen kraftige spark som vekker den ganske tomme AB. Først hører vi for det meste fragmenter av lyd, men over tid utvikles det en jevn rytme. Fra den minimalistiske platespilleren, knapt så stor som den bærbare datamaskinen ved siden av, serverer han det ideelle soundtracket til strandbaren til førstegangsbesøkende. I løpet av de 35 minuttene Saiz står foran oss, blir vi servert av elektrisk gitar-klimpring, trommer og sjelden, poppy vokal. Det gjorde oss absolutt ikke varme, men rusten er i hvert fall borte fra leddene våre.

© CPU – Joost Van Hoey

Röyksopps menn ankommer nesten en halvtime før skjema klokken 20.20. å komme på scenen. Etter en spennende intro går de kledd på scenen – ikke fordi det er karneval, faktisk er antrekket deres en del av handlingen – og blir tatt imot av Brussel med høy jubel. Gjennom maskene deres og senere generelt også de typiske «Å være heldig» under «Oh, Lover» minner mennene oss litt om Daft Punk. AB er overlesset med melodisk techno og den over gjennomsnittlige mengden røyk gjør lysshowet uforglemmelig.

Plutselig kommer en stemme inn i ørene våre som vi kjenner igjen fra «Danser alene«. Det er Robyn som vi hører synge på «Monument» og som kommer tilbake igjen mot slutten av settet på «Do It Again». Den svenske sangerens stemme er det perfekte eksempelet på den typen stemme Röyksopp likte å jobbe med på sine siste album: høy, krystallklar vokal, hvorav noen kunne vært hentet direkte fra poplåter. I løpet av første halvdel av settet deres tar den norske duoen oss med inn i en fantastisk verden: rytmene er drømmeaktige og trance-aktige, livesangen ser ut til å komme fra roboten som kommer for å utforske scenen.

Det er fremfor alt lysspillet og de to DJ-ene i deres halvåpne bur som bokstavelig talt setter dem i søkelyset som fanger vår oppmerksomhet, men vi må ikke glemme de fire danserne som jevnlig akkompagnerer dem. De gir oss en fenomenal prestasjon – både individuelt og som gruppe – som gjør det hele enda sterkere. Disse statistene sørger for at det visuelle aspektet er minst like interessant som det musikalske aspektet og dermed blir vi ikke distrahert et eneste sekund fra det som skjer foran oss.

© CPU – Joost Van Hoey

Nordmenn beveger seg gradvis mot house-låter, etterfulgt av noen techno-spor. Det første ekstranummeret begynner med «Never Ever», kanskje det mest lunefulle og poporienterte sporet i serien. En av danserne fremfører en solo som nesten får armene til å fly og de stadig tungere rytmene får nesten taket på AB til å fly med ham. Publikum likte duoens elektroniske beats så mye at det til og med ble et ekstra ekstranummer. Vi ser for oss selv i Fuse et øyeblikk: Det vi nå har på tallerkenen vår er stålaktig techno som ville fungere uten problemer i et sett av Charlotte De Witte eller Amélie Lens. Når vi snur oss for å beundre laserne i full kjole, ser vi at menneskene bakerst i rommet fortsatt sitter. Setene deres måtte dekkes av lim; Vi finner ingen annen forklaring på dette.

Röyksopps musikk har egentlig ikke overrasket oss de siste årene, men det har sannelig True Electric Tour-konsertene gjort. Herrene spiller tyngre versjoner av originallåtene sine live, men Ancienne Belgique var tydelig klar for dette. I hvert eneste øyeblikk av stillhet ble vi takket oppriktig av nordmennene, men det er fremfor alt vi som må være dem takknemlige for denne fantastiske kvelden. På en hverdagskveld forvandlet Röyksopp AB til en ekte klubb – komplett med et kult lysshow – i hjertet av Brussel. Dette kan derfor gjøres uten problemer.

I sommer vil danseduoens rytmer spre seg over festivalområdet Best bevarte hemmelighet (helgen 9. til 11. juni) og Roche Werchter (29. juni) skrikende.

Fan av bilder? Til vår Instagram det er mange flere!

Facebook / Instagram / Nettsted

Definer liste:

Umulig
Denne gangen, dette stedet…
Jenta og roboten
Her kommer hun igjen
Monument
Kongen av fart
Å, min kjæreste
Enhet
Du har ingen anelse
«R»
Pust (remiks)
Løp mot havet
Hva annet er det

Aldri igjen
Slitsom affære
Jeg hadde denne greia
Føl det (remiks)
Gjør det igjen
Som en gammel hund (remiks)