Det skulle være den første fasen av investeringen, og åpnet veien for norske gassforekomster. Avtalen resulterte i en erklæring fra statsministrene i Polen, Jerzy Buzek, og Poul Rasmussen, i Danmark, 2. juli 2001, som inkluderte følgende oppføring: «Vi gir vår fulle støtte til ideen om å koble sammen de danske rørledningssystem med det polske systemet. Baltic Pipe skal sikre gassforsyninger fra Nordsjøen til Polen, og dermed til resten av Sentral- og Øst-Europa. Vi ønsker også velkommen til at Norge slutter seg til Baltic Pipe-konsortiet.»

Drivkraften for samtaler med norsk side, dvs. mellom PGNiG og Norsk Naturgassforhandlingskomité GFU (i praksis: Statoil), var felleserklæringen, sitert ovenfor, fra statsministrene i regjeringene i Polen, Jerzy Buzek og Norge. , Jens Stoltenberg. Samtalene med norsk side fortsatte til slutten av juli 2001. Resultatet ble signeringen av en kommersiell avtale mellom PGNiG og GFU, som representerte Statoil, 3. september 2001 i Oslo i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg. Den så for seg levering av 74 milliarder kubikkmeter. gass ​​i årene 2008–2024 til den polske østersjøkysten direkte fra norske forekomster via en rørledning som går på havbunnen, og i andre del gjennom Danmark og Baltiske røret til den polske kysten ved Niechorze.

Det er et spørsmål om pris

Det skal understrekes at i henhold til gassprisformlene som er inkludert i Yamal- og Norwegian-kontraktene, var gassprisene i 2001–2002 svært like. Forskjellen var $2-3. til fordel for Yamal-kontrakten ex Lwówek Śl. og ex Niechorze.

Signeringen av handelsavtalen ble ledsaget av en erklæring fra begge statsministrene. Der heter det blant annet: «Vi hilser undertegningen av avtalen mellom PGNiG og dets norske partnere velkommen om langsiktige leveranser av naturgass fra Norge til Polen. Avtalen legger opp til levering av naturgass i en periode på 16 år, og det står bl.a. fra og med 2008. Den vil også bidra til diversifisering av kilder for naturgassforsyning til Polen i fremtiden, i samsvar med forutsetningene i den polske energipolitikken… Denne avtalen åpner for bygging av en spesiell gassrørledning fra kl. Nordsjøen til polsk. En slik gassrørledning kan bli en del av gassforsyningssystemet for hele Østersjøregionen.»

Tilstand: reforhandling av Yamal-kontrakten

Den kommersielle kontrakten mellom PGNiG og Statoil, inngått i nærvær av statsministrene fra begge regjeringer 3. september 2001, ble godkjent 26. september 2001 av representantskapet og deretter av generalforsamlingen i PGNiG. Den krevde kun ratifikasjon, som bestod i å varsle norsk side innen 31. desember 2002 om at PGNiG hadde oppfylt vilkårene for implementeringen. Den viktigste betingelsen som polsk side måtte oppfylle var å reforhandle Yamal-kontrakten og redusere gassmengden fra Russland til det polske markedets reelle behov, tatt i betraktning danske og norske forsyninger.

Det skal bemerkes at forsøk på å reforhandle Yamal-kontrakten har blitt gjort tidligere. Grunnlaget var at russisk side lot være å bygge den andre linjen i Yamal-gassrørledningen. Dette problemet ble tatt opp av undertegnede visestatsminister og økonomiminister Janusz Steinhoff i et brev av 2. oktober 2000 til visestatsministeren for regjeringen i den russiske føderasjonen, Viktor Khristenko. Det ble også tatt opp under samtalene mellom de to visestatsministrene i april 2001 i Moskva og under samtalene mellom undertegnede viseminister Andrzej Karbnik i Moskva 15. mai 2001 med viseenergiministeren Ustyuzhanin Stefanovich.