Janez Gorišek, slovensk ingeniør, sportsaktivist og tidligere skihopper, er død 89 år gammel. Det var han og broren Vlad som designet den berømte Letalnica, som i 1968 ble den høyeste bakken i verden. Sloveneren var også en av medforfatterne av «mammut»-bygningene i Vikersund, Norge, og Bad Mitterndorf, Østerrike.

Janez Gorišek, født 13. september 1933 i Ljubljana, er en ekte slovensk og jugoslavisk hopplegende. Før han ble byggmester av kjente hoppbakker som ingeniør, prøvde han seg som konkurrent. Som den yngste av brødrene deltok han til og med i vinter-OL i Cortina d’Ampezzo i 1956, men han endte nest sist. Han hadde mer suksess ved Winter Academic World Championships, som var forgjengeren til Universiaden. I 1953 i Sankt Moritz og i 1957 i Oberammergau vant han gullmedaljer, og i 1955 i Jahorina oppnådde han sølv. I tillegg spilte han inn starter på Swiss Tournament og Planica Ski Flying Week.

Og det er med dette siste stedet at Gorišek er mest assosiert. Etter slutten av sin aktive idrettskarriere begynte han på studentutdanningen knyttet til bygg og arkitektur. Resultatet av opplevelsen av bakken, tilegnelsen av akademisk kunnskap, samt realiseringen av den nødvendige forbedringen av skiinfrastrukturen i Jugoslavia, var prosjektet til det største hoppbakken i verden. Den ble bygget i 1968 i Planica og lå i nærheten av Bloudková Velikanka, hvor verdensrekordene for den lengste flyturen allerede var satt. Den nye Letalnica skapte imidlertid mye større muligheter enn sin eldre, men mindre «søster». Velikankas siste verdensrekord var 120 meter og den ble satt i 1948 av sveitsiske Fritz Tschannen. Allerede i slutten av mars 1969, på nybygde Letalnica, ga Miro Omans første hopp en distanse på 135 meter (da var Vikersund verdensrekord allerede 154 meter). I et av de påfølgende forsøkene på den nye enorme «mammuten» klatret Bjørn Wirkola 156 meter og ble ny rekordholder.

I løpet av de påfølgende årene ble Planica-hoppbakken gjenoppbygd flere ganger, tilpasset den til moderne standarder og tillot bedre avstander å nås. Under hver av moderniseringene var en av nøkkelpersonene Janez Gorišek, som hadde omfattende arkitektonisk erfaring. Det var på Letalnica i 1994 at Toni Nieminen foretok den første regulære flyturen utenfor 200-metersgrensen, som nådde 203 meter. Den siste verdensrekorden som den kjente arkitekten fikk muligheten til å se i «sin» bakke ble satt i 2005 av Bjørn Einar Romøren, som nådde 239 meter. Fra 2011 ble de lengste flyvningene foretatt på den moderniserte norske Vikersundbakken. Så Gorišek levde ikke for å se plata gå til Planica.

Med henvisning til sin erfaring hevdet han at bygging av anlegg der det vil være mulig å fly på 300 meter, bare er et spørsmål om tid. Han understreket at Letalnica burde være klar for en slik modernisering i fremtiden. – Jeg har alltid hatt visjonære drømmer om nesten umulige ideer. De neste grensene brytes steg for steg. Til å begynne med virket 100 meter som en magisk barriere, men jeg så for meg flyreiser på 200 meter. Da jeg sa det, lo de av meg. Sammen med broren min bygde vi verdens største hoppbakke. Intuisjonen min forteller meg at det i fremtiden også vil være mulig å fly 300 meter. Du kan ikke slutte å skape, det gir deg styrke til å overvinne flere hindringer. Og når du overvinner barrierene, blir du en legende – sa han i 2018.

Det bør nevnes at Janez Gorišek deltok aktivt i utformingen av skiflygingsbakkene i Bad Mitterndorf og Vikersund, OL-arenaen i Sarajevo og de futuristiske fasilitetene i Erzurum i Tyrkia. Etter brorens død ble sønnen Sébastien, som videreførte familietradisjonen, den erfarne byggherrens nærmeste samarbeidspartner.

Bartosz Leja,
kilde: dnevnik.si / sloski.si