Den gang uttalte lederen av foreningen «Infobalt», Mindaugas Ubartas, at krigen i Ukraina viser at den litauiske informasjonsteknologien (IT) sikkerhetsdoktrinen har blitt knust.

«Litauen trenger en uavhengig tilleggsleverandør for sikkerhetskopiering av internett,» sa M. Pareščius mandag i underutvalget for høyteknologi, innovasjoner og digital økonomi i Seimas økonomiske komitee, der cybersikkerhetssituasjonen i Litauen ble diskutert mens han vurderte leksjonene fra hendelser i Ukraina.

«Ukrainere underordner nå nasjonalbanken, individuelle energienheter, departementer, flere banker som er nærmere staten, slik at forbrukere har mulighet, selv med lite trafikk, til å koble seg til nettstedet og finne informasjon, fordi ikke å gi det til forbrukeren, det vil si til befolkningen, sår panikk.» sa eksperten.

M. Pareščius foreslår også at selskaper og organisasjoner tegner cyberforsikring, installerer sikkerhetssystemer, gjennomfører regelmessige revisjoner og overvåker ansattes datamaskiner tettere.

– I noen tilfeller kommer ikke trusselen engang utenfra – fra selskapets indre, understreket han.

I tillegg sier cybersikkerhetseksperten at det bør rettes mer oppmerksomhet mot beskyttelsen av Seimas-medlemmenes datamaskiner.

«Hvis vi nå infiserer datamaskinene eller mobile enhetene til individuelle medlemmer av Seimas hjemme, når de kommer til Seimas eller kobler til via VPN (tilkobling av eksterne datanettverk til ett nettverk – BNS), hele din (Seimas – BNS) infrastruktur ville bli deaktivert Vi så dette med ukrainerne, med SBU (ukrainsk sikkerhetstjeneste – BNS), da en av de ansatte tok med seg en av sine personlige datamaskiner hjemmefra, koblet til det lokale nettverket på arbeidsplassen, og alle datamaskinene var. infiserte, alt gipset, måtte kastes, og alt måtte gjøres om i 2014-2015, alt datautstyr ble skiftet, sa han.

Ifølge M. Pareshtias er nå det største «problemet» til SBU i Ukraina undertrykkelse av kommunikasjonssignalet.

«Det er kommunikasjonssignalstømmere som brukes på forskjellige måter, Wi-Fi er slått av, GSM er slått av, de trenger et uavhengig Internett,» la M. Pareščius til medlemmene i Seimas.

Sjefen for Infobalt M. Ubartas uttalte at krigen i Ukraina viser at den litauiske sikkerhetsdoktrinen om informasjonsteknologi (IT) har blitt knust.

«Hele Litauens IT-sikkerhetsdoktrine er knust. Absolutt. Det vi gjorde før krigen passer ikke for den verden vi våknet opp i den 24. (24. februar, da Russland startet en militær invasjon av Ukraina – BNS),» sa Infobalt på Mandag i underutvalget for høyteknologi, innovasjoner og digital økonomi i Seimas økonomiske komité. sjef.

«I Ukraina brøt en pigg i et slikt territorium, og her i Litauen er det åtte kabler, kanskje litt flere. Åtte økser trengs – og vi er blinde,» la han til.

I følge M. Ubartas er etableringen av litauisk og NATOs hybridinfrastruktur den første oppgaven Litauen må påta seg: «Det finnes ikke noe annet alternativ».

«Det var en unik idé å lokalisere datasentre i militære enheter. KAM sa at det er nødvendig å parkere under demningen i Kaunas. I løpet av de to første timene (av begynnelsen av krigen – BNS), mye ukrainsk militær infrastruktur ble ødelagt,» sa M. Ubartas til parlamentarikere.

Ifølge ham er også datasentrene i Regjeringshuset og TV-tårnet usikre.

«Vi har bygget skap (datasenter – BNS) i kjelleren til regjeringen. La oss se hvordan Kharkiv-administrasjonsbygningen ser ut nå. Datasenteret i TV-tårnet vårt – la oss huske Ukraina: (…) det er ikke flere tårn , eller hvis det er det, fungerer ikke datasentrene fordi det ikke er strøm», sa sjefen for Infobalt.

Han understreket at Infobalt i mange år har forklart at gjenoppbyggingen av Gediminas slott ikke er trygt «verken fra et IT- eller fra et militært synspunkt»: «Det er ikke trygt å konsentrere oss der – vi vil ikke forsvare oss, og vil heller ikke forsvare oss. ukrainerne forsvarer seg ved å lukke seg inne i slott.»

Direktør for avdelingen for statlig informasjonsteknologi, Andžejus Trachimovičius, rapporterte at deler av dataene allerede blir kopiert til NATOs datavarehus i Brussel.

«Vi har allerede en sikker linje med datasenteret i Brussel, (…) vi har ett skap der. Vi kopierer allerede dataene der (…) – vi pumper e. helse, e. register, ekte boregister Det er slik vi prøver å beskytte dataene», sa A. Trachimovičius.

Ifølge ham vil dataene fra Statens skattetilsyn og andre institusjoner bli overført senere. Men ifølge ham er det allerede et problem med plassmangel.

«Vi har allerede fylt halvparten av lageret. Hva annet kan vi gjøre? Vi kan beholde kopier hos oss, hvis noe, vi ville gjenopprette det», tenkte han.

A. Trachimovičius foreslår å vurdere muligheten for å leie datasentre i utlandet – lage en liste over de viktigste systemene og nettstedene og automatisk omdirigere dataene.

Herr Ubartas foreslår på sin side å ta hensyn til konsekvensene av DDoS-angrep fra Litauen.

«Det er enorme strømmer fra Litauen til Russland. Folk liker det. Hvordan det vil ende for oss er også uklart. Disse strømmene bør følges når de skjer», sa M. Ubartas.

M. Pareščius understreket at DDoS-angrepene ikke har stoppet: «Angrepene pågår. I krig som i krig».