Fra og med dette studieåret gjennomfører Universitetet i Schlesia en serie kurs om vikingtidens samfunn og kultur, utviklingen av skandinavisk middelalderlitteratur og hovedmotivene i de islandske sagaene. Forelesninger og øvelser gruppert i tre moduler gjennomføres av fremragende spesialister, forelesere fra Universitetet på Island i Reykjavik og Universitetet i Oslo.

Professoren er født på Island, men har vært bosatt i Norge i snart 30 år. Føler du deg mer islandsk eller norsk?

– Jeg vil si jeg er et sted midt i mellom – halvt islandsk, halvt norsk. Når jeg kommer til hjemlandet mitt i dag, ser jeg ting der jeg ikke liker. Fordi jeg har bodd i utlandet i så mange år, føler jeg meg som en turist på Island. Det betyr ikke at jeg blir i Norge for alltid, tvert imot: Når jeg er ferdig med å jobbe ved Universitetet i Oslo og blir pensjonist, kommer jeg garantert hjem igjen. Jeg avskjærer meg ikke fra røttene mine. Nå har jeg to hjem, men Island er fortsatt hjem nummer én. Jeg kan si om meg selv: «Jeg flyr hjem til Oslo», men også «jeg flyr hjem til Reykjavik».

Vennligst beskriv problemstillingene som professoren arbeider med.

– Hvis jeg skulle angi kjernen i min forskning, ville det være politiske, religiøse og kulturelle spørsmål på Island og Norge fra slutten av 900-tallet til midten av 1300-tallet. Metodikken min er påvirket av sosialantropologi, som er interessert i mennesket som et vesen som skaper kultur innenfor en bestemt sosial organisasjon. Sosialantropologien påvirket meg spesielt under studiene i Bergen. Hun var faktisk i ferd med å danne seg da, og jeg ble sterkt påvirket av metodene hun brukte og problemstillingene hun tok opp, som viktigheten av sosiale kontakter, styrking og vedlikehold av dem, forholdene ved å gi gaver, vennskap osv. En viktig del av min forskning, spesielt i de første årene av min vitenskapelige karriere, var å lage et system for å evaluere troverdigheten til islandske familiesagaer og gjøre det nyttig for å forske på kilder skrevet på 1200-tallet, men som beskriver årene 930–1030 på Island, dvs. over 200 år etter hendelsene som fant sted. Jeg tar for meg mange aspekter ved relasjoner i eldgamle nordiske samfunn, inkludert hvordan barn og eldre fungerer der. Etter å ha sett nærmere på deres forhold til resten av samfunnet, oppdaget jeg noe overraskende: det viste seg at på mange måter var disse forholdene negative! Dette overrasket meg fullstendig. Jeg studerte også helgenkultene, fordi kunnskap om så mange nivåer av det sosiale livet som mulig gjør at jeg kan lage den mest omfattende beskrivelsen av det. Jeg fokuserer ikke på ett element, men på mange, som selvfølgelig er nært beslektet. For eksempel: hvis du har å gjøre med en lokal hersker, må du automatisk også undersøke undersåttene hans, deres fattigdom og skattene som pålegges dem.

Professoren har samarbeidet med University of Silesia i flere år. Hvordan vurderer du dette samarbeidet?

– Samarbeid mellom universiteter er alltid positivt og nødvendig, fordi vi alle lærer noe nytt av våre kolleger, og de inspirerer oss også i forskningen vår. Det er godt å ha vitenskapelige partnere fra utlandet, og jeg har forsøkt å opprettholde disse kontaktene i rundt seks eller syv år gjennom systematisk samarbeid med Universitetet i Schlesia. Jeg tror at et slikt samarbeid gir mange fordeler, også for våre studenter som kan møte andre forelesere. Når det gjelder elevene mine, er det ikke lenger bare meg og våre middelaldere, fordi de ville vært ekstremt lei av det (latter). Universitetets læringsprosess bør rettes mot å eksponere ulike typer undervisning av flere forelesere. Du må hele tiden inspirere og vise dem at det finnes ulike måter å nærme seg problemer på. Det handler ikke bare om å veilede ungdom. Jeg anser meg selv som heldig fordi jeg kan hjelpe dem med å tilegne seg kunnskap, og jeg behandler det som en belønning. Dessuten lærer studenter oss også, for det er ikke sånn at vi, professorer, ikke trenger hjelp. Jeg anser det som den beste inspirasjonskilden å snakke med unge mennesker om hva de tenker og hvordan de forstår det. Denne energistrømmen mellom studenter og forelesere, men i begge retninger, er ekstremt viktig. Derfor er det så viktig å reise til utlandet og lete etter inspirasjon der.

Hva er det som gjør at historikere fra Polen og Skandinavia vet så lite om deres vitenskapelige virksomhet og dens resultater?

– Det største hinderet er selvfølgelig språket. For å være ærlig så leser jeg heller ikke polsk (latter). Og dette er skammelig fordi den gjensidige uvitenheten om språket skaper en klar grense mellom polske og skandinaviske historikere. Dette forstyrrer spesielt vår forskningsaktivitet rundt middelalderen. Regionene på begge sider av Østersjøen bør ikke behandles separat, men som ett stort territorium. De siste årene har tyske forskere gjort svært godt, men fortsatt utilstrekkelig arbeid på dette feltet. Det er vårt ansvar å oppmuntre og oppmuntre skandinaviske studenter til å lære polsk, og på samme måte bør den polske siden også arbeide for å popularisere skandinaviske språk. Hvis noen ønsker å forholde seg til et kunnskapsfelt som Skandinavias middelalderhistorie eller den slaviske regionen, må de legge stor vekt på å lære språk. Det er ikke nok å lese artikler på engelsk spredt utover ulike bøker, fordi de utgjør bare en brøkdel av tilgjengelig kunnskap om emnet.

Du er professor i Polen for første gang. Hva var dine ideer om landet vårt og polakkene? Vi, polakker, stiller dette spørsmålet til alle utlendinger.

– (latter) Vi islendinger gjør det samme når noen kommer til øya vår! I 1984 besøkte The Beatles» trommeslager Ringo Starr landet vårt for første gang. Han hadde knapt gått ut av trappene til privatflyet sitt da den islandske reporteren som ventet på ham umiddelbart brøt ut: «Hvordan liker du Island?» I denne forbindelse er vi ikke mye forskjellige (latter). I løpet av mange år av mitt vitenskapelige arbeid var jeg så heldig å ha kontakt med mange akademikere og studenter fra Polen, mange av dem var og er mine veldig flinke studenter, for eksempel Joanna Agnieszka Skorzewska, som tar sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, som skriver om Gudmundur Arason, en av middelalderens islandske biskoper og lokale helgener. Jeg møtte også mange polakker i Norge og på Island, og jeg snakket ofte med dem. Jeg kan ikke si at jeg hadde en omfattende innsikt i de spesifikke detaljene i landet ditt, men likevel hadde jeg litt grunnleggende kunnskap om det polske samfunnet og hva jeg kan forvente av deg. Og nå er det veldig hyggelig å endelig kunne komme til Polen, møte medhistorikere og polske studenter og bekrefte alle de gode ideene om landet ditt.

Hvorfor er det verdt å studere i Oslo fra perspektivet til en polsk student? Hvilke situasjoner må en slavisk sjel forberede seg på i Skandinavia?

– Muligheten til å studere i et annet land er noe av det viktigste – om ikke det viktigste – for dagens studenter. Det må brukes. Mitt råd er: hvis du kan, dra til utlandet et semester eller to. Jeg sier til studentene mine i Oslo: «Prøv å gå og tilbringe minst ett semester utenfor Norge. Bli kjent med en annen kultur, bli kjent med andre studenter, bli kjent med andre forelesere.» Dette er ekstremt viktig for ungdom. Når det gjelder Norges spesifisitet, må polske studenter innse at levekostnadene der er mye høyere enn i Polen. Jeg antar at det er den eneste forskjellen. Vi har gode akademiske lærere og rike bibliotekressurser. Oslo er et flott sted å studere og hit kommer unge mennesker fra hele verden. I en av treningsgruppene mine er det bare fem av trettifem som er norske. Derfor, når du går til et utenlandsk universitet, får du muligheten til å møte ikke bare lokale jevnaldrende. Det er rett og slett en berikende opplevelse for unge mennesker.

Jeg antar at for den gjennomsnittlige norsk historiestudent fra Oslo fremstår Polen som terra incognita. Hvilke aktiviteter ved University of Silesia kan gjøre en slik student villig til å komme til Katowice for å studere historie eller andre fag?

– Nei slik er det ikke. For norske studenter er Polen absolutt ikke et ukjent land. De har grunnleggende informasjon om aktuelle hendelser. Også fordi i løpet av det siste tiåret har mange av dine landsmenn kommet til Norge og jobber der for tiden. Som for forskere, også for studenter, er de største vanskelighetene knyttet til språkbarrieren – det er barrieren som i hovedsak hindrer nordmenn i å komme til Polen. Jeg er overbevist om at dersom du tilbød flere felt og undervisning på engelsk, ville mange flere norske studenter ønsket å studere i Polen. De drar vanligvis til land der slike destinasjoner finnes. Og polsk er et så krevende språk at det vanligvis er umulig å lære det tilstrekkelig selv under et ettårig opphold i landet ditt. Men kanskje vil det skje at barna til nåværende polske immigranter, som er tospråklige, vil være mer villige til å komme til Polen for å studere i fremtiden.