©ATTA KENARE / AFP

Vil den diplomatiske dynamikken som Iran har begynt å intensivere? I forrige uke møttes iranske og europeiske diplomater fra E3-gruppen (Tyskland, Storbritannia og Frankrike) i Norge for å diskutere en mulig gjenopptakelse av forhandlingene om Felles helhetlig handlingsplan. Hvis denne utvekslingen bare ser ut til å ha vært en første kontakt i fravær av Robert Malley, spesialutsending for Iran i USA, og Enrique Mora, leder for europeisk diplomati, vitner det likevel om en reell omorientering av Irans utenrikspolitikk, fast bestemt på å vise sine «diplomatiske muskler» for å bryte deres internasjonale isolasjon.

Raisi-administrasjonen har flere mål, først og fremst å utvikle, som Tyrkia, en «nullproblem med naboer»-politikk. Denne dynamikken er ny, men viktig for Irans fremtid, som står overfor en rekke kriser. Det endte på en spektakulær måte i sin formelle forsoning, 10. mars, med Saudi-Arabia, etter syv års brudd. Innen to måneder har de to landene lovet å gjenåpne sine respektive ambassader. I et forsøk på å øke deres bilaterale samarbeid, sies kong Salman også å ha invitert Ebrahim Raisi til Saudi-Arabia, og markerte det første statsbesøket av en iransk president i Wahhabi-riket siden 1979.

I tillegg jobber Iran aktivt med forsoning med andre naboer i Persiabukta, spesielt Bahrain, som brøt forholdet til Teheran i 2016 av solidaritet med Riyadh. Irak, som det snart skal undertegnes en sikkerhetsavtale med, og De forente arabiske emirater har også tatt imot iranske delegasjoner de siste månedene, mens samtaler med Egypt skal være planlagt.

Parallelt med denne åpningen i Midtøsten foregår det også forhandlinger, riktignok mer diskret, med USA. Faktisk vil tegnene på en mulig fangeutveksling mellom Teheran og Washington være tydelige, hovedsakelig rundt saken om Siamak Namazi, en iransk-amerikansk statsborger, fengslet siden 2015 i Teheran på falske anklager om å undergrave nasjonal sikkerhet. Faren hans, også internert og utestengt fra å reise i seks år, ble løslatt av Iran i oktober i fjor av medisinske årsaker, takket være aktiv mekling av Qatar, Oman og Emiratene. I følge iranske medier nær regimet, ville denne utgivelsen ha blitt ledsaget av en frigjøring av iranske eiendeler som er blokkert i sørkoreanske banker på grunn av amerikanske sanksjoner, noe USA imidlertid kategorisk benektet.

Denne filen ser imidlertid ut til å være under utredning, noe som fremgår av reaktiveringen av den diplomatiske kanalen mellom de fire nabolandene i Persiabukta, fordi denne forhandlingen er avgjørende for Raisi-administrasjonen. Faktisk blir frigjøring av iranske eiendeler sett på som en vesentlig forutsetning for å utvikle et veikart for å gjenopprette atomavtalen, få opphevet sanksjoner og gjenopprette den iranske økonomien.

Etter flere måneders fastlåsning er det således allerede registrert konstruktive kompromisser mellom Iran og IAEA. Etter Rafael Grossis besøk i Teheran 4. mars, sa Iran jagjeninnføre IAEAs overvåkingsaktiviteter på sin kjernefysiske infrastruktur, avbrutt siden juli 2022. Teheran har også gått med på en 50 % økning i antall inspeksjoner fra atombyrået på Fordow atomanrikningsstedet, lover at atombyrået vurderte det som veldig spesifikt og vil snart være detaljert. Undersøkelsen av uranreserver som er oppdaget på tre ikke-deklarerte steder, er et stort problem i forhandlingene om JCPoA, det kan også finne et positivt resultat, ettersom Mohammed Eslami, lederen av den iranske atomorganisasjonen, annonserte utviklingen av et nytt veikart for å gjennomføre og avslutte etterforskningen, og dermed svare på et langvarig krav fra IAEA.

For Iran er denne sekvensen av diplomatisk aktivisme, i en kritisk intern kontekst, en strategi som kan lønne seg på mer enn én måte. Ansett som en bråkmaker i Midtøsten i minst to tiår, sikter Teheran nå på å posisjonere seg som en betryggende alliert, eller i det minste med reduserte militære ambisjoner. Faktisk har dets krigshets- og proxy-nettverk gått langt i å bringe sine Gulf-naboer nærmere Israel og, ved å gjøre det, bryte ned de økonomiske nettverkene som sannsynligvis vil tillate den å omgå amerikanske sanksjoner. Iran forsto at fiendtlighet ikke ville tillate det å gjenskape et gunstig økonomisk miljø for å sikre en anstendig levestandard for iranere, som fortsatt er den islamske republikkens endelige mål for å lette interne spenninger, et mål som nylig ble bekreftet andre steder av veilederen. Høyesterett, som på den annen side avviste ethvert prosjekt med politiske reformer.

All Irans diplomatiske innsats overfor sine naboer, overfor IAEA, og fangeutvekslingene som forhandles med USA, ser derfor ut til å tyde på et mulig gjennombrudd i atomsaken. Det gjenstår å se om Biden-administrasjonen, ekstremt irritert over det iranske regimets voldelige angrep for å dempe protester i høst, og spesielt bekymret for Irans militære partnerskap med Russland i Ukraina, vil ønske å engasjere seg politisk i forhandlinger med Teheran.

Men fra et strengt regionalt eller til og med sikkerhetssynspunkt har Iran all interesse i å satse på fredelige og styrkede forbindelser med sine muslimske naboer for å skape en barriere mot israelske mål. Hvis den nåværende diplomatiske dynamikken fortsetter jevnt, vil de politiske balansene i Midtøsten bli betydelig modifisert. Og i en ironisk reversering av situasjonen, kan Iran endelig bli utstøtt for å gjenvinne sin rettmessige plass i nasjonenes konsert, mens den jødiske staten igjen ville lide av en isolasjon som i stor grad har bidratt til å vekke den.