fredag

Doom metal til å åpne en festival med temperaturer som allerede overstiger 26 grader? Ja, det ser ut til å være en endring i siste øyeblikk mellom de to første aktene, noe som tvinger britene til å… Familie Jeg kan nå gi åpningsavtalen. En stor overraskelse for meg, for jeg kjente ikke dette bandet ennå, selv om jeg virkelig liker den episke stoner/doom-metallen. Ikke overraskende liker jeg virkelig den psykedeliske lyden Slaveskip og det dramatiske Utrettelig. Spesielt Tom Vanes teatralske, blomstrende vokal er veldig atmosfærisk og kontrasterer fint med den typen sang vi kommer til å høre resten av helgen. Publikum selv er fortsatt noe forsiktig, for sammenlignet med de første, mer thrashy titlene de siste årene, er det nå klart at denne sjangeren ikke umiddelbart oppfordrer til bevegelse. Gruppen lar seg ikke distrahere og gir heldigvis en solid forestilling. Jeg må se etter mer! (Lennent)

Cobra the Impaler var den opprinnelige hovedsceneåpneren, men kom for sent til at det kunne finne sted på grunn av trafikkproblemer. Heldigvis gjør dette bandet bra også på små scener i dag. Jeg hadde hørt den spennende beskrivelsen av progressiv metalcore før, og den viser seg å være helt korrekt i praksis. Jeg hører en spennende kombinasjon av vokal i Alice In Chains-stil med rare pauser og rytmer og slagkraftige riff som til tider minner meg om Mastodon. Det hele låter fantastisk, spesielt når pausene veksles med skrikende, men melodiøse gitarleads. Det faktum at sangeren åpnet glidelåsen og dro ned buksene halvveis i showet var et merkelig valg. Men musikalsk er showet bunnsolid. (Lennent)

Jeg er en stor fan av power metal, men den ironiske populariteten til band som Alestorm, Gloryhammer – og nå også sistnevnte bands eks-sanger Angus McSix – irriterer meg litt. Ja, jeg vet at det å synge om fantasy-relaterte ting automatisk garanterer at man ikke blir tatt veldig seriøst som sjanger, men det går en grense mellom å synge om episke historier og å fremføre dem på scenen (med litt for mye blunk). Så det irriterer meg enda mer at jeg i all hemmelighet likte opptredenen, selv om det faktisk er fordi Angus rett og slett er en topputøver. Han er ikke den eneste som vekker oppmerksomhet, da gitarist Thaa Bellazecca absolutt også tiltrekker seg oppmerksomhet med sitt stramme spill (og slående utseende). Musikalsk er det hele ganske underholdende, men ikke særlig oppløftende. Tross alt spiller bandet musikk som er helt der oppe med tidligere forsørger Gloryhammer. Heldigvis merker vi at det er litt mer ekte power metal og litt mindre popmusikk. Også i dag sender Angus noen for å hente øl mens han er på crowdsurfing (dette skjer på en oppblåsbar enhjørning og vitnet glemmer bare å bringe tilbake øl) og selvfølgelig er det kamp et sted på scenen med en utkledd statist. Jeg er nok for gammel for denne typen tull, men du må innrømme at bandet fortsatt gjør et godt inntrykk i all sin profesjonelle entusiasme. (Lennent)

Assense Svart lyng har gjort betydelige fremskritt de siste årene. Det symfoniske metalbandet med den særegne eventyrstemmen til sangeren Zora Cock ble nylig signert til Nuclear Blast Records. Plassen på Into The Grave er velfortjent. Det ble nylig lagt merke til under et klubbshow i den frisiske hovedstaden at bandet hadde gjort betydelige fremskritt når det gjelder scenepresentasjon. Vi ser det fortsatt i dag. Dette er en selvsikker gjeng som vi absolutt kan være stolte av. Charlotte Wessels sitt bidrag er overraskende. Hun og Zora synger ikke Ghost-coveret Maria på et korssom skjedde under klubbshowet, men Havets arm. Dette er et av de sterkeste telekortene av de seks, og Zora sier at det opprinnelig var ment som en duo. Blackbriar gir en overraskende og solid ytelse. (Jeffrey)

Vedvarende grå er et band som ikke er avhengig av gimmicker og tull. Nei, bandleder Tom S. Englund og hans medarbeidere lager rett og slett vakker, melankolsk progressiv power metal som ikke involverer noe ytre opptog. Elskere av gammelt arbeid er i en dårlig situasjon i dag, for bortsett fra det Den indre sirkelen opphav Et snev av velsignelse det er lite klassisk Evergrey-materiale å se. Dette er ikke en katastrofe i seg selv, fordi Ring mørket Og Redd oss er også sanger av hjerteskjærende skjønnhet. Spesielt soloverket til Englund og Henrik Danhage har det veldig bra, og heldigvis reagerer også publikum godt på disse store svenskene. Den sterke, men litt statiske, ytelsen ender med den kraftige Kongen av feil, som for meg også umiddelbart sletter det cheesy tullet fra tidligere band. Jeg vil gjerne ha litt mer neste gang Fritidsdag kan være? (Lennent)

Det maskerte selskapet som går gjennom livet som Kriger er akkompagnert av en underholdende forestilling som tar form av en tittel når det gjelder skuespill. For eksempel er gjestesanger Morgana Le Fay til stede, Hephaestus dukker opp på scenen med en hammer og scenen er vakkert dekorert. Selv om bandet ikke engang spiller spektakulær power metal, er flere låter fengende. I dag, blant annet takket være den underholdende og overbevisende presentasjonen, gjør de det veldig bra og det etableres raskt god stemning. Hefaistos deler glede et øyeblikk ved å delta i gropen. Warkings vinner nye sjeler i dag med en stramt regissert forestilling. (Jeffrey)

Dragestyrke Først nå å se det for første gang virker for meg på den ene siden noe som burde vært oppnådd for lenge siden, og på den andre siden som noe jeg er sytten år gammel med. Ja, jeg kommer fra Gitarheltgenerasjon og Gjennom ild og flammer er derfor et stykke som jeg spilte til fingrene blødde. Sammenlignet med en Angus McSix føles bandet mindre lykkelig tvunget, men med Arcade-kabinettene der bandmedlemmene står på dem flere ganger under soloer, er det fortsatt mye lekenhet når det gjelder skuespill. Det hele er imidlertid av veldig god kvalitet, selv om jeg legger merke til at et nyere stykke liker Den siste dragefødte er litt mindre spektakulær enn en klassiker Svart ild. Det er også synd at lyden kuttes ut flere ganger under spektakulære soloer. Heldigvis er bandet i god form, de spiller veldig tight og det er rett og slett topp underholdning, inkludert Cline Dions. Mitt hjerte vil fortsette behandles profesjonelt. Angus McSix kommer for å synge under det uunngåelige Gjennom ild og flammer og gir dermed ekstra applaus. Denne ekstreme powermetallen er en hit i dag! (Lennent)

Innretningene fungerer bra. Warkings beviste dette tidligere i dag og Trollfest bidrar også. Til dette har fem voksne nordmenn kledd seg i rosa tutuer. Ingen ansikt selvfølgelig, men hvem bryr seg? Det er fest, ølet flyr og vi danser og tuller. Ingen jobb i morgen, alle er fornøyde, sier den blide lederen, hvis ekstreme stemme ikke overbeviser, men heldigvis gjør den muntre musikken og den harmoniske sangen det. Trollfest klarer også å holde folks oppmerksomhet med en annen sjanger (fra punk til reggae, fra folk til rap) og et underholdende show. For eksempel bør en del av publikum være stille og en annen del kaotisk. Gruppen som deltok i de norske innledende kampene til Eurovision Song Contest storkoser seg og skaper en sprudlende atmosfære. Ideelt festivalband! (Jeffrey)

I fjor oppdaget jeg Amorphis er et av mine favoritt metalband. Så jeg var veldig glad for å høre at disse vennlige finnene skulle stenge på fredag. Fra start er det tydelig at gruppa spiller en vinnerkamp. Lyden er utmerket, Esa Holopainens majestetiske gitarmelodier skjærer gjennom sjelen og Tomi Joutsen er i toppform. Som et band tilbyr Amorphis noe for enhver stilmessig, siden bandet fortsatt har noe av den gamle death metal-mystikken, men også har nok melodi og fantastisk ren vokal til å glede progfans/power metal. Og med husokkupanter som Dårlig blod, Sølvbrud og nye perler Til Nord Og Månen det er umulig å holde seg i ro. Amorphis er rask med å påpeke at tittelens posisjon rettferdiggjøres av en kombinasjon av fengende, men mystisk materiale. For meg er det for tiden få band som låter så allsidige uten å nekte et øyeblikk denne autentiske lyden. Av Sleep House Og Bien gruppen konkluderer med en veldig god opptreden, selv om medlemmene i gruppen alltid etterlater meg med en stor sult etter å vite mer! (Lennent)