Internett i Litauen – 30 år – sekunde.lt


Søndag er det 30-årsdagen til Internett i Litauen. 1991 regnes som internetts fødselsdag i Litauen. 10. oktober, da arbeidet med opprettelsen av LITNET-datanettverket til litauiske vitenskaps- og studieinstitusjoner startet.

Satellittkommunikasjonsutstyr ble installert på Seimas-bygningen, som gjorde at landet vårt kunne koble seg uavhengig til World Wide Web for første gang. Vilnius University Fakultet for matematikk og informatikk Professor Adolfas Laimutis Telksnys, grunnlegger av LITNET-nettverket, understreker at dette arbeidet ble utført av litauiske forskere i løpet av en svært kort periode på tre måneder, og ble økonomisk støttet av skandinavene.

I den vestlige verden ble Internett mye brukt på 1990-tallet. På den tiden, ifølge professoren, ble det utført vitenskapelig forskning i det sovjetisk-okkuperte Litauen, og forsøkte å lage systemer med datamaskiner koblet sammen med kommunikasjonskanaler, men Internett fungerte ennå ikke. Kommunikasjon med verden opprettholdes bare gjennom Moskva.

«Det andre året av den gjenopprettede uavhengigheten til Litauen har gått. På den tiden var litauisk kommunikasjon fortsatt kontrollert av tjenestene til Sovjetunionen. Det var nødvendig å kvitte seg med kontrollen av utlendinger,» minnes forskeren.

Å bringe Internett uavhengig av Moskva til Litauen er en av de mest kjente prof. Verkene til L. Telksnios, er det bemerket i rapporten fra Vilnius University. i 1991 i juni dro forskeren til den internasjonale konferansen for datanettverk INET 91 i Danmark og diskuterte der med spesialistene fra det nordiske datanettverket NORDUnet hvordan det ville være mulig å ha en uavhengig dataforbindelse i Litauen. Under diskusjonene som ble holdt under den internasjonale konferansen om datanettverk, ble det besluttet å installere en satellittkommunikasjonskanal «Litauen – Internett» mellom Institutt for matematikk og informatikk ved Litauens vitenskapsakademi og det nordiske datanettverket NORDUnet, som allerede var tilkoblet til Internett på den tiden.

For denne prof. Ideen som ble foreslått av L. Telksnis ble støttet av alle eksperter: dansker, svensker, nordmenn, finner.

«Skandinavene hjalp oss mye. Den norske regjeringen presenterte Litauen med satellittantenner, en 64 Kbps satellittkanal «Intelsat», og en datamaskin «Norsk Data», som er nødvendig for å opprettholde en internettforbindelse. I Norge ble arbeidet koordinert. av Universitetet i Oslo, med hjelp av den norske forretningsmannen Vidar Bjerkeland», sier prof. L. Telksnys.

Tre måneder senere, i 1991 Den 10. oktober ble datanettverket til litauiske vitenskaps- og studieinstitusjoner LITNET etablert. Det var den første uavhengige Internett-tilkoblingen i Litauen, som ble installert av informatikere ved det litauiske vitenskapsakademiet, Institutt for matematikk og informatikk, som kommuniserte med spesialister fra Republikken Litauens øverste råd, Kaunas teknologiske universitet og universitetet i Vilnius. . «En satellittkommunikasjonsantenne ble installert på taket til Republikken Litauens øverste råd, som opprettholdt kommunikasjonen med NORDUnet datanettverk satellitt Internett-kommunikasjonsantenne. Datasatellitkommunikasjonskanalen «Lietuva – Internetas» sørget for en dataoverføringshastighet på 64 Kbps. En del av kommunikasjonskanalen, 9,6 Kbps, var beregnet på digital dataoverføring, og resten ble brukt til telefon-, faks- og telegrafsamtaler,» minnes pioneren innen Internett i Litauen.

Institute of Mathematics and Informatics, Kaunas University of Technology og Vilnius University var de første som ble med i dette nettverket. i 1993 har e-post og andre tjenester allerede blitt brukt av 17 akademiske institusjoner og over 60 statlige og ideelle organisasjoner. LITNET la grunnlaget for det nåværende litauiske Internett. På den tiden ble Litauen medlem av verdens datanettverk – Internett.

Som prof. L. Telksnys tok mer enn to timer å sende det første svart-hvitt-bildet til Litauen via LITNET-nettverket. Så lenge var det første elektroniske bildet i 1992. I januar reiste han fra Universitetet i Oslo til Institutt for matematikk og informatikk ved Litauens vitenskapsakademi.

Nå kommer bilder umiddelbart, og etter hvert som tilkoblingen forbedres, vil alt fungere enda raskere – for eksempel kan filmer eller andre store data lastes ned på sekunder.

«De kommende 5G-kommunikasjonsteknologiene vil bidra til å kontrollere autonome maskiner. Når 6G-teknologiene kommer, og i Tyskland, har det tekniske universitetet i München allerede startet forskningsarbeid på praktisk anvendelse av disse teknologiene, vil det bli enda mer interessant. Ved å bruke 6G-teknologier, smartere og smartere enheter vil ikke bare dukke opp, selv hjemme vil vi se holovision, som viser i tredimensjonalt rom i rommet utsikt over naturen, byer, konserter, teaterforestillinger, skuespillere som går rundt i rommet, sangere, musikere som spiller. professor deler sine visjoner om fremtidens teknologi.

LITNET la grunnlaget for det nåværende litauiske Internett, derfor, ifølge grunnleggeren av det litauiske Internett, må LITNET fortsette å forbli en katalysator for fremskritt, som bringer den nyeste teknologien til Litauen, gir de mest moderne datanettverkstjenester for vitenskap, studier , utdanning, og bidrar til å skape fremtidige mennesker og roboter med kunstig intelligens (AI) fellesskap.

I følge professoren må LITNET i de kommende tiårene bidra til å skape et samfunn av utdannede mennesker og intelligente maskiner, der folks hjelpere ikke bare vil være industriroboter, automater, smarte objekter, men også humanoide roboter som kommuniserer på litauisk og selvstyrende. maskiner som beveger seg på land, luft og vann.

«I et slikt miljø vil folk kunne skape, produsere, drive og eksportere produkter med høy merverdi. Ved å handle besluttsomt vil vi oppnå at Litauen blir et eksempel på å fostre et samfunn av utdannede mennesker og maskiner med kunstig intelligens. Litauen vil ha en bærekraftig økonomi, velstand, orden, fred og sikkerhet vil råde» – VU-rapporten siterte prof. L. Telksnys.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *