Hvis alle nordmenn er forferdet over den morderiske operasjonen avAnders Behring Breivik, mener flere og flere innbyggere i dette fredelige riket at immigrasjon representerer en fare for skandinaviske verdier. Siden midten av 1990-tallet har landet fungert som et tilfluktssted for hundretusenvis av migranter, spesielt fra konfliktsoner som Somalia og Kurdistan. De siste månedene har Norge tok imot 300 libyske flyktninger, flere enn noe annet europeisk land. Antallet nordmenn med innvandrerbakgrunn er doblet på femten år. I dag utgjør den nesten 10 % av befolkningen. Noe som skaper spenninger, ikke så mye på arbeidsmarkedet, i dette rike landet som ikke lider av arbeidsledighet, men i samfunnet.

I Oslo var det mest siterte navnet i 2010 Mohammed. «Kravene (fra muslimer) kommer etter hverandre: halalmat i fengsel, religiøse høytider, separate klasser i treningsstudioet,» sprakk Siv Jensen, den blonde presidenten i Fremskrittspartiet, under det siste parlamentsvalget i 2009. Tror ikke det. Vi vil godta det, for det er ikke integrering. Det betyr å gi visse grupper, minoriteter, fullmakt til å bestemme over utviklingen av det norske samfunnet.» Den som gjorde «progressiv islamisering» til en av sine slaghester, den som senere tok til orde for «en stor rensing», oppnådde 23 % av stemmene og gjorde sitt populistiske parti til det andre i landet. Anders Behring Breivik var medlem fra 2002 til 2006, før han forlot et parti han anså som «for mykt».

Fremskrittspartiets argumenter imponerer lett en ganske nasjonalistisk befolkning, stolt over sin suverenitet som ble oppnådd først i 1905. «Den norske rasen vil bli ødelagt av innvandrere!» roper noen aktivister. I 1995 ble det til og med fremmet en utredning for Stortinget om «kostnadene for innvandrere til Norge». «Ekspertene» i det populistiske partiet gikk til og med så langt som å fremheve «de psykosomatiske effektene» som «visjonen om for mange svarte» ga nordmenn, og «sykefraværsutgiftene» som oppsto av det…

Breivik, nordmannen «stolt av sine vikingerøtter», ønsket å sende «et sterkt signal» til Ap om å slutte å «dekonstruere nordisk kultur». To ledere i Fremskrittspartiet skrev ikke mer i en kronikk publisert i fjor av avisen Aftenposten: «Hva var galt med norsk kultur at Arbeiderpartiet ville gjøre den om til flerkulturell?» spurte de. Denne opprykkingen vil ødelegge landet vårt.»

Ifølge en norsk regjeringsrapport med tittelen «Hvordan fungerer integrering?», som dateres tilbake til 2008, viser flere indikatorer at den forbedres over tid og generasjoner. Mens 47 % av innvandrerne som har bodd i Norge i mindre enn tre år har lav inntekt, er det altså kun 19 % som er igjen i landet etter ti år. Men i samme studie mener over halvparten av nordmenn at integreringspolitikken fungerer «ganske eller svært dårlig». Hvorfor denne motsetningen?

Veilede offentlig debatt

– Fremskrittspartiet har vært i stand til å veilede samfunnsdebatten veldig godt, analyserer Mari K. Linløkken, nestleder i Oslo Antirasistisk Senter. Hver gang det er en voldtekt begått av en innvandrer, organiserer han en plakatkampanje! Og fordi disse anti-immigrant-standpunktene har blitt så vanlige blant befolkningen, er hovedpartiene redde for å konfrontere dem og miste velgere. De konvergerte på en sentristisk politisk agenda, og etterlot et stort tomt rom. Fremskrittspartiet kan ikke kalles ekstremistisk, men det er sikkert at det vil få stemmene til alle ekstremister.»

Men for Aftenpostens spaltist Harald Stanghelle kan disse angrepene til syvende og sist føre til en «ny sympati for innvandrere» i det norske samfunnet, som «til nå hadde hatt en tendens til kun å assosiere terrorisme med islam». Når det gjelder minoriteter, «tror jeg de vil føle seg mer og mer norske», avslutter Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Farge, etnisitet og religion vil ta en baksete. Norsk identitet skal styrkes.

LES OGSÅ:

» Norske partier avviser ethvert radikalt avvik